Uønsket valgpåvirkning

Å kunne påvirke velgerne, og dermed valgresultatet, er selve kjernen i demokratiet.

En splittet nasjon er en svekket nasjon.

leder

De siste årene har imidlertid begrepet ”uønsket påvirkning” fått økende aktualitet. Og da handler det ikke om politiske motsetninger, men om å hacke og manipulere. Fenomenet er særlig kjent fra forrige presidentvalg i USA. Men flere land i Europa har vært utsatt for tilsvarende fremstøt utenfra. På denne bakgrunn vil alle listekandidater ved årets kommunevalg få tilsendt en veiledning i løpet av sommeren. Her gis det råd om forholdsregler for å bli mindre utsatt for påvirkning og såkalte hybride trusler og for å styrke sin egen datasikkerhet.

Dette inngår i en omfattende tiltaksplan som kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) har lansert og som en rekke myndighetsorganer skal samarbeide om. Tiltakene favner over en vid skala. En egen beredskapstjeneste for sosiale medier skal hindre hacking av politikernes profiler og sørge for raskt å gjenopprette profilen dersom hackerne skulle lykkes. Medietilsynet skal gjennomføre en kampanje for å avdekke plantede, falske nyheter. Opptellingen av stemmesedler skal sikres maksimalt gjennom nye tekniske løsninger og manuell foreløpig telling.

Hvem som står bak uønsket påvirkning, kan nok variere. Det kan være utenlandske trollfabrikker med profittmotiv, og det kan være fremmede statsmakter. Formålet er ikke nødvendigvis å bidra til et bestemt valgresultat, snarere å fyre opp under politikerforakt, skape polarisering og uforsonlighet og fremme politisk kaos. En splittet nasjon er en svekket nasjon, noe som kan tjene andres langsiktige planer.

I dette perspektivet har alle politiske partier en felles interesse i å demme opp for uønsket påvirkning - og dermed et felles ansvar for å bidra til den bevisstgjøringen som utgjør selve bunnplanken i tiltaksplanen. Og alle faginstansene, fra PST til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, har fått et tydelig oppdrag ved høstens valg. Men også velgere flest må være seg sitt ansvar bevisst, først og fremst ved å hindre spredning av ”fake news” og hatefull propaganda.

Økt beredskap mot uønsket påvirkning vil trygge den velgerpåvirkningen og den tilliten til valgutfallet som er demokratiets vesen.