Leder:

Et forbudsskilt mellom eikene

Først og fremst er det andre samferdselsutfordringer man bør se på .

leder

Et i-landsproblem er uansett et problem som noen blir glad om man løser, uttalte en programleder på NRK for noen dager siden. Uttalelsen kom i et radioprogram der man utfordret lytterne til å komme med eventuelle i-landsproblemer, og dernest få løsninger til dem.

For uinnvidde er et i-landsproblem et problem mennesker i u-land bare drømmer om å gå oppleve. Som at det spruter olje fra makrell i tomat-boksene når man åpner de. Eller at t-skjorter krymper om man vasker de på 60 grader. Eller polkø.

Slikt opptar neppe en lutfattig åttebarnsmamma i et diktatur uten skole og helsevesen. Like fullt er det problemer vi her på berget bruker tid og ressurser på.

Et tilsvarende problem av en slik art er forbudet mot gående og syklister i de fleste av tunnelene i regionen vår. De siste ukene har vi i Framtid i Nord skrevet noen saker, og publisert noen leserinnlegg der dette utgjør en problematikk.

Og la oss slå det fast øyeblikkelig. Dette er naturligvis en utfordring som samfunnet bør kikke nærmere på. Det bør være en overkommenlig oppgave å få åpnet gamle E6 utenfor Kåfjord-tunnelene i sommermånedene, slik den er det over Sørkjosfjellet.

Samtidig er det vanskelig å kaste utfordringen øverst i portefølgen. Først og fremst er det andre samferdselsprosjekter prosjektørene i vegvesenet og vegdirektoratet bør se på, lenge før dette. Som å skredsikre og og utbedre veiene våre.

Vi kan altså håpe og ønske at stat og fylke rydder gammelveiene utenfor tunnelene, men å kreve det er i overkant frampå i tøflene med tanke på alle andre utfordringer vi sliter med.

Et i-landsproblem er altså uansett et problem, men selv blant disse må vi prioritere.