Vi må vite at det er trygt å bo

Når vi vet at klimaet skal bli våtere i årene framover, er det uendelig viktig at vi vet hvor vi må begrense aktiviteten.

SOLHOV: Et stort kvikkleireskred på Solhov i Lyngen i 2010. Heldigvis gikk ingen menneskeliv tapt.   Foto: Arne Teigen

I Nord-Troms er det mange steder vi vet at bygg står på kvikkleiregrunn.

leder

Gjerdrum, Sokkelvik og Bergneset. Tre steder som for alltid vil være forbundet med dødelige kvikkleireskred. Solhov, Sørkjosen og Kråkneset er andre skred som gir frysninger på ryggen. Der gikk det bra med menneskene, men hus, veier og infrastruktur gikk tapt, og for mange skled også tryggheten ut i havet.

I Nord-Troms er det mange steder hvor vi vet at bygg står på kvikkleiregrunn. Nordkjosen i Nordreisa er slikt sted, og NVE har lagt fram rapporter som viser flere steder i Kåfjord, Lyngen og Storfjord.

I noen av kommunene er det imidlertid ikke utarbeidet rapporter enda. Skjervøy har ikke en slik liggende, tross at man vet at Vågen på Skjervøya i stor grad består av leire. I Nordreisa venter med på rapporter for Bakkeby, Rotsund og Spåkenes.


Ole-Rikard og Knut sover godt om natta, men: – Vi mangler informasjon

Brødrene påstår at de ikke har hørt noe fra verken kommunen eller NVE etter rapporten i 2018.


Brødrene Knut og Ole-Rikard Flatvoll bor på leirgrunn i Nordkjosen ved Storslett. Det har de vist om i mange år, og brødrene hevder de sover godt om nettene. Det er imidlertid ikke det samme som at de føler seg trygge på grunnen under dem.

Ole-Rikard driver gård, men har ikke fått noen informasjon om hva som er trygt å gjøre. Ei heller er han informert om tiltak han bør iverksette for å holde grunnen stabil.

Kvikkleire er stabil, så lenge den holdes noenlunde tørr og i ro. De aller fleste skred er utløst av menneskelig aktivitet, ofte i kombinasjon med mye nedbør. Når vi vet at klimaet skal bli våtere i årene framover, er det uendelig viktig at vi vet hvor vi må begrense aktiviteten.

Brødrene Flatvoll føler seg altså trygge der de bor. Foreldrene deres har det annerledes. De fikk usikkerheten kastet på seg da rester av naust og kaier kom rekende over Reisafjorden etter Sørkjosraset i 2016. Og de er ikke alene om å føle på usikkerhet.

Derfor er det svært viktig at NVE setter fart i undersøkelsene som kreves. Og vel så viktig at kommunene, sammen med NVE følger opp med god informasjon til innbyggerne.


Sannsynligvis mindre fare enn først antatt

– Ikke sikkert det blir aktuelt med tiltak i Nordkjosen, sier NVE.