LEDER:

Ikke glem hurtigbåt-passasjerene

Til og med en forskjellsbehandling som allerede er der.

leder

Tanken om å halvere billettprisene på ferger er selvsagt god. For enkelte kan det bety en reduksjon i faste utgifter på flere, for ikke å si titalls, tusen kroner. Fergeavhengige beboere på øyer, arbeidere som pendler og hyttefolk, som alle på sine vis er avhengige av båter for å få seg selv og bilene over fjorder og sund.

Tanken er god, men tilsynelatende ikke helt hel. For hva med de som bor på steder der offentlig kommunikasjon er avgjørende, men ikke i form av ferge. I Nord-Troms har vi flere slike steder der fastboende er helt avhengige av båt. Spildra, Reinfjord, Seglvik. Valanhamn i Kvænangen, Vorterøy i Skjervøy. For disse må det framstå noe bemerkelsesverdig at deres eneste offentlige ferdselsåre ikke skal omfattes av halveringsgaven.

De to Senterpartipolitikerne, Kurt Michalsen fra Skjervøy og Jan-Helge Jensen fra Kvænangen, tar til ordet for å få også hurtigbåtreiser med på ballet. Deres forslag, som også er det samme som Senterpartiet nasjonalt forsøkte å få flertallet med på, er at prisene på hurtigbåter halveres der denne reisemåten er eneste alternativ.

Det kan selvsagt ses som en klok tilnærming, men faktum er at den like fullt vil by på en forskjellsbehandling. Til og med en forskjellsbehandling som faktisk allerede er der. I dag betaler ikke passasjerer på fergene i Troms for å komme med. Er du uten bil, reiser du gratis.

Slik er det naturligvis ikke på hurtigbåtene. Der betaler passasjerene, stedvis i nokså rikt monn, for sin plass om bord. Enten du reiser mellom Harstad og Tromsø eller Burfjord og Spildra, så betaler du billett.

Det siste bør egentlig bare fjernes. Disse rutene er allerede så gjennomsubsidierte at å ta bort de få kronene som kommer via passasjerbilletter vil neppe være tua som velter lasset. Tvert om kan det være et av flere grep som kan gjøre at disse flotte plassene i regionen vår beholder status som fast bosatt.