I «Living Planet Report» som Verdens naturfond (WWF) nylig la fram, er Norge synlig til stede på den internasjonale listen over utryddelsestruede arter. En omfattende kartlegging foretatt av noen av verdens fremste naturforskere danner grunnlag for rapporten, som har vært utgitt annethvert år siden 1970.
Følgelig foreligger det en systematisk oversikt over utviklingen. Og den lar seg beskrive med ett ord: Dramatisk. Planetens bestand av ville dyr er redusert med 69 prosent på disse vel 50 årene.
Med det tempoet verden nå er vitne til, handler det i realiteten om en masseutryddelse av menneskenes medskapninger.
Hurtigst skjer det i Latin-Amerika og Karibia, der de bestandene som forskerne følger har gått tilbake med hele 94 prosent. Når Europa samlet kommer ut med «bare» 18 prosent, er ikke hovedforklaringen at det er tatt grep, som det heter, men at de naturødeleggelsene som reduserer artsmangfoldet, i stor grad hadde funnet sted allerede før 1970.
Når natur forsvinner bit for bit, gjør dyrebestanden det samme. Dyrene er dermed en god indikator på klodens helsetilstand, poengterer Else Hendel, assisterende generalsekretær i WWF.
Utslipp av klimagasser er én av årsakene til bestandsreduksjonene. Klimakrisen og naturkrisen henger tett i hop, og viser nødvendigheten av å ha to tanker i hodet samtidig. For rapporten peker også på tiltak for å få mer fornybar energi som en drivkraft i naturkrisen.
Produksjon av utslippsfri kraft krever stadig større arealer og andre ressurser. Avskoging, forurensning og utbygging er andre stikkord, likeså overhøsting av naturressurser og introduksjon av arter som ikke hører hjemme i det aktuelle naturmiljøet.
Å bevare artsmangfoldet er en målsetting hvor begrunnelsen er åpenbar og vel kjent. Forsvinner våre medskapninger, forsvinner også menneskets eksistensgrunnlag. Naturkrisen er global — og må i likhet med klimakrisen møtes med en kombinasjon av global innsats og nasjonalt ansvar.