Lyngen har en krise på gang, men vi i media gjør feil når vi omtaler det som en legekrise. Naturligvis er det kritisk for leger å være uten avtaler og muligens også jobb, men slik markedet er om dagen holder det mest sannsynlig å skrive «arbeidsledig lege» på en liten gullapp, og henge på ytterdøra. Minutter etter vil telefonen mest sannsynlig plinge med et OK jobbtilbud i andre enden.

Krisa i Lyngen er for pasientene. Fra september mister flere hundre innbyggere i kommunen sin fastlege og allerede dekker vikarer opp for resterende fastleger, hvis framtid på legekontoret er helt i det blå. I tillegg har en vaktlege sagt opp sin stilling og forsvinner fra Lyngen om kort tid. Om alt er så ille som ting kan tyde på, kan det være at nær sagt alle innbyggere står uten fastlege og en fungerende legevakt i nær framtid.

Det kan bety at nybakte foreldre må reise til Tromsø med syke barn, uansett hva den lille sliter med. Det innebærer at kronisk syke står uten et fast holdepunkt for seg og sin epikrise. Det betyr at pleietrengende på institusjoner ikke har rask tilgang til nødvendig bistand, men enten må vente til det dukker opp en lege, eller må sendes dit legen er.

En slik situasjon er så uhørt at vi knapt kan tro den eksisterer, men slik later det til at ting blir fra høsten av.

Årsaken til kaoset, som verken media eller innbyggerne får en skikkelig forklaring på, virker å være særdeles sammensatt. Avtroppende kommuneoverlege legger skylden på den nystarta Folkelista og på lokale facebookgrupper. Folkelista avviser selvsagt dette, men legger skylda tilbake på legene og kommuneledelsen, som ikke har klart å skape ro i rekkene til tross for at konfliktene på legekontoret har herjet lokalsamfunnet i flere år.

For helselederne og enkelte lokalpolitikere er det selvsagt viktig å kunne fordele skyld i denne ubehagelige saken, men for det store flertallet av innbyggere i Lyngen er det langt mindre viktig. For de aller, aller fleste handler det om å ha leger i kommunen og at du faktisk kan få et tilbud, når du trenger det, langt mer enn hvem det er som håndterer spatelen og stetoskopet.

Det er derfor man med rette kan kalle dette en pasientkrise. Det er de som kommer til å merke den på kroppen. Det er de som faktisk talt kan dø av det som foregår i alpekommunen. Det er derfor Rådmannen og hans stab øyeblikkelig må løse opp i den floka som i øyeblikket henger mellom leger og mellom folk. Dette går ikke lengre.

­­

HVA MENER DU? Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening.

Send ditt innlegg til nyhet@framtidinord.no