Tarjei Jensen Bech har allerede bestemt seg. Når nominasjonene starter for kommune- og fylkestingsvalget i 2023, vil ikke den unge Arbeiderparti-politikeren være med. Han har fått nok av å bli herset og herjet med, trakassert, æreskjelt og mobbet på sosiale medier.

Og han er ikke alene. Folkebladet skriver om varaordføreren i Målselv, Martin Nymo fra Høyre, som vurderer om han skal stille til gjenvalg. Han sier det er mange grunner, men at en av de som taler mot å fortsette som aktiv politiker er klimaet i sosiale medier.

Vi som følger med i media, og på sosiale medier, kjenner igjen det både Jensen Bech og Nymo beskriver. Stadig må vi fjerne kommentarer tilknyttet saker der politikere opptrer fordi disse inneholder sjikane og kommentarer som handler om alt annet enn den politikken som frontes.

Stadig må vi fjerne kommentarer der skribentene heller enn å fremme politiske meninger, dundrer løs på meningsbærerne ut fra alder, kjønn og utseende. I starten var det overraskende. I dag er det blitt så vanlig at vi knapt trekker på skuldrene.

Med det øker også faren for at lista senkes. At vi som styrer og redigerer kommentarfeltene anser det mer som dagligtale heller enn det som det faktisk er, sjikane og trakassering.

Noen hevder politikere må tåle såpass. De tar feil. Politikere må tåle å bli imøtegått. De må tåle å bli irettesatt. De må tåle å møte motstand. Men det skal skje på en saklig måte. I det ligger det at vi som kommenterer holder oss til sak, og ikke til person. Hvordan en politiker ser ut, hvor gammel hen er eller vedkommendes eventuelle legning, har altså ingenting med den politikken som frontes.

Vi mister talentene når vi holder på slik. Ett er de som trekker seg etter en tid. Like ille er det med alle de som takker nei til å bidra fordi de ser og forstår hva som kommer.

Det ironiske er at det ikke er mange som ødelegger, men noen få.

Norge flommer ikke over av nettroll, så problemet er ikke stort i mengde. Det er stort i kraft. Derfor er løsningen et rungende motsvar, levert av folk flest. Fra naboer, familie og bekjente. Kanskje da kan vi unngå en demokratisk kollaps.