Med pomp og prakt ble det 150 meter lange skredoverbygget i sørenden av Pollfjelltunnelen offisielt åpnet, onsdag. Med det har en flaskehals i Nord-Troms blitt forlenget med noen livsviktige meter.

Dessverre er det altså kun snakk om en forlengelse av halsen. Eller skal vi kanskje si at man har gjort noe så sjeldent som å forlenge bunnen. Forlengelsen er jo i den delen av tunnelen som allerede er bygd ut og modernisert. Noen hundre meter lenger inn gjenstår mye før Pollfjelltunnelen helt og fullt sikrer barn, unger og voksne som daglig trafikkerer gjennom - og under - det massive Pollfjellet.

Da tunnelen ble bygget i årene fram til åpninga i 1983, sparte man penger gjennom først og fremst å bygge den enveiskjørt, og med møtelommer. I tillegg la man altså de to tunnelåpningene på steder lokalbefolkningen allerede da advarte mot.

Siden har man utbedret tunnelen noe, og altså bygget skredoverbygginger på Furuflaten-sida, men resten av tunnelen er fortsatt et smalt, mørkt og tildels skremmende sted å ferdes. Derfor har kritikerne rett i at kampen for å gjøre tunnelen helt moderne og trygg langt fra er over.

Pollfjelltunnelen kan fortsatt deles i to. En ny og utbedret del, og en gammel, mørk og trang. Foto: Isabell Haug

I Nord-Troms er vi dessverre godt vant med flaksehalser og problemveier. Fylkesveiene på Arnøy, E6 over Kåfjordbergan og E6/E8 fra Skibotn forbi Oteren, samt Kvænangsfjellet, Baddereidet og så godt som hele fylkesvei 91 i Lyngen er bare noe av hva vi sliter med.

Resten av tunnelen er fortsatt et smalt, mørkt og tildels skremmende sted å ferdes.

FiN leder

I så måte er det å kjempe for utbedringer en tildels hverdagsligs sak. Da smaker selvsagt kaker og snorklippinger godtMan skal feire de seierne man vinner, og man skal markere at ting blir bedre. Utakknemlighet er heller ikke noen utpreget god egenskap. Fylkeskommunen har tross alt brukt mye penger på å gjøre en vesentlig del av Fv868 tryggere.

Tvilen ligger i om den er tilstrekkelig. Kritikerne mener altså at den ikke holder, og teksten på festkaka også om at selv om det er glede i bygda, så er det også en viss skepsis. Er nybygget nok?

Svaret vil vi mest sannsynlig få allerede i vinter, når Pollfjellet igjen slipper enorme skred ned fjellsidene.