Forrige uke ble det klart at Kåfjord kommune må inn i det beryktede Robek-registeret. Dit man sender kommuner som ikke har klart å holde skikk på økonomien på den måten at man ikke makter å gå med det pålagte overskuddet kommuner skal.
Robek, en bokstavsammensetning som sender frysninger nedover ryggen på mange kommunepolitikere. Det er egentlig verken et navn eller ord, men en forkortelse; register om betinget godkjenning og kontroll.
Havner man dit skal alle låneopptak, budsjetter og økonomiplaner godkjennes, helt fram til kommunen har balanse i økonomien, og staten finner det fortjent å gi politikerne tilbake styringa av egen kommune.
Kommunedirektør Trond-Are Hoe uttaler til FiN at det kan være god læring å være i Robek. Det kan han for så vidt ha rett i. Politikerne blir nå nødt til å styre etter balanse. De får rett og slett ikke godkjenning for annet enn det som går å gjennomføre.
Spørsmålet blir hvor raskt de kan komme seg ut av den økonomiske sumpa. Sist Kåfjord havna i Robek, brukte kommunen 4,5 år på komme på rett kjøl. Det kan selvsagt framstå som mye for politikere som skal tenke valgkamp, men ingenting sammenlignet med Nordreisa, som sto i registeret sammenhengende fra 16. mars 2004 til 25. juni 2018.
Spørsmålet blir om man i tiden framover kan klare å styre på en slik måte at man samtidig også kan investere og satse. Kåfjord sliter både med fraflytting og en økende skjevhet i alderssammensetningen, og trenger i så måte å tiltrekke seg - og beholde - unge. Det kan bli vanskelig når budsjettene skal gå fra stramt til strammere, og investeringer skal vektes av eksterne.
Kommunedirektøren har nok likevel rett. Politikerne vil nok lære, men spørsmålet blir hvor dyrkjøpt lærdommen blir.