Det er selvsagt fryktelig trasig for tredjepartene som nå rammes av pilotstreiken hos SAS, og det oppleves nok ekstra trasig når de to siste sommerferiene har vært satt på hold av pandemien for mange flyreisende. Ikke minst for oss som bor i Nord-Norge, der fly ofte er eneste alternativ for lengre reiser. Å ha medfølelse for dem det rammer nå er derfor ikke vanskelig. Det er ikke bare å flytte på en ferie man lenge har planlagt og sett frem til.
Dette er likevel dessverre streikens iboende natur, nettopp at tredjeparter rammes. Det er der pressmiddelet i streiken ligger. Streiken til pilotene handler dessuten om mye mer enn sedvanlige krav om lønn i en tid med prisøkninger. Det de først og fremst streiker for er en prinsipiell kamp for å beholde grunnleggende arbeidsvilkår de fleste av oss ønsker.
Bakteppet er at SAS ble nødt til å si opp et betydelig antall piloter da pandemien lammet flytrafikken, men med lovnader om at de skulle kunne returnere til jobbene når normalen var tilbake.
I mellomtiden har SAS opprettet to datterselskap, SAS Link og SAS Connect, og anmodet de oppsagte om å søke seg tilbake. Det vil i så fall eliminere all opparbeidet ansiennitet og lønns- og arbeidsvilkår. Dette er helt i grenseland til det vi kaller sosial dumping, og det er det viktigste punktet i konflikten.
En slik praksis ville vært utenkelig ellers i arbeidslivet. En stor og etablert arbeidsgiver i Skandinavia kan rett og slett ikke bedrive denne formen for pulverisering av fagforeningsorganisasjon og arbeiderrettigheter. Derfor er det nå en rekke fagforeninger som offentlig går ut og støtter pilotene i streiken.
SAS-sjefen Anko van der Werff har bevisst brukt flypassasjerens frustrasjon post korona for hva det er verdt, og legger samtidig all skyld på pilotene sine. Han kaller dem utakknemlige, og peker på den pengestøtten selskapet har fått over skattesedlene til folk. Det er – forsiktig sagt – en svært splittende og uklok retorikk.
Derfor må vi tilbake til utgangspunktet. Det er svært forståelig at flypassasjerer nå er frustrerte for at feriereiser går ad undas, og de belastningene dette medfører i form av både ødelagte ferieplaner og ekstra og uventede utgifter. Likevel må ikke sinnet rettes utelukkende mot dem som streiker. Det er en rett arbeidstakere i Norge har, og ironisk nok er det nettopp fagforeninger og streiker som i sin tid gjorde at retten til ferieordninger ble innført her til lands.
Vi får håpe at partene kommer seg kjapt til forhandlingsbordet og megler seg frem til en løsning. Kanskje ikke så mye for selskapet SAS sin del, men for piloter med en usikker framtid, og for feriesugne nordmenn.
Tilliten til SAS er allerede tynnslitt, med tusenvis av kansellerte avganger allerede før streiken. Det som skjer nå, midt i høysesongen for flytrafikk, er derfor selvsagt svært ødeleggende for selskapet.