MENINGER:

Langtidsplanen for Forsvaret

Dersom Hæren skal gjenreises, Orion-flyene beholdes og antall nye kampfly opprettholdes, er det ingen vei utenom at Regjeringen vedstår budsjettmålet på 2 prosent av brutto nasjonalprodukt innen 2024, skriver Jacob Børresen.

Illustrasjonsfoto.  Foto: Stian Jakobsen

TIDLIGERE FORSVARSTOPP Jacob Børresen fotografert da han i 1997 overtok som kommandant ved Akershus festning.   Foto: NTB / Bjørn Halfdansen/ Forsvaret

leserbrev

I et innlegg i Framtid i Nord lørdag 16. juli tar Høyres gruppeleder i Fylkestinget i Troms, Ole-Johan Rødvei, meg tilsynelatende til inntekt for støtte til Regjeringens langtidsplan for Forsvaret. Jeg uttrykker stor skuffelse over at mitt eget parti AP i regjering svekket forsvarsevnen, får leserne vite.

Det er rimelig frekt, ettersom alle som har fulgt bare lite grann med i forsvarsdebatten vet at jeg er særdeles skeptisk til Regjeringens langtidsplan for Forsvaret. Uttalelsen Rødvei siterer er hentet fra nettstedet aldrimer.no og er korrekt, men tatt ut av sin sammenheng.

Jeg uttrykker skuffelse over alle de politiske partiene på Stortinget. Og når jeg er mest skuffet over AP er det fordi det smerter mer når dine nærmeste svikter enn når andre gjør det.

- Foreslo nedleggelser og redusere kampfly

La meg benytte anledningen til å sette skapet på plass når det gjelder Langtidsplanen: Regjeringen legger opp til å øke forsvarsbevilgningene med 165 milliarder kroner over de neste 20 år, og det høres jo bra ut. Men forsvarssjefen, som Rødvei uttrykker slik tillit til, ba om en økning på 175 milliarder kroner over de neste 20 år, for å kunne finansiere anskaffelse og drift av det han betegnet som et minimumsforsvar, og som var et mindre forsvar enn det Stortinget har vedtatt for inneværende planperiode. Han foreslo blant annet å legge ned Kystjegerne i Harstad, Sjøheimevernet, Orion-flyene på Andøya og kystvaktbasen på Sortland. Og dersom han ikke fikk de pengene han ba om foreslo han også å redusere antall kampfly.

For planperioden 2017 – 2020 ba forsvarssjefen om at forsvarsbudsjettet måtte økes med 11,5 milliarder kroner. Regjeringen legger opp til en økning på 7,2 milliarder. Differansen utgjør nesten fire milliarder, eller én milliard pr. år gjennom planperioden. Samtidig vil Regjeringen opprettholde antall kampfly, og beholde Orion-flyene og basen på Sortland. Nå legger planen riktig nok opp til å utsette anskaffelse av artilleri og luftvern til Hæren, som lå inne i forsvarssjefens anbefaling.

Hærens og Heimevernets framtid skal utredes av et utvalg, før det blir fattet noen beslutning om evt. nyanskaffelser. Men det er ikke satt av noen penger i Langtidsplanen til framtidige anskaffelser til bakkestyrkene.

I tillegg pålegges Forsvaret å spare inn i gjennomsnitt 2 milliarder kroner på drift hvert år. Regnestykket går med andre ord ikke opp, og Forsvaret er henvist til å leve videre med sin doble ubalanse også gjennom neste planperiode. Og hvordan en hær uten artilleri og luftvern kan resultere i et bedre forsvar, er for meg en gåte.

- Ikke noe annet enn prat

Dersom Hæren skal gjenreises, Orion-flyene beholdes og antall nye kampfly opprettholdes, er det ingen vei utenom at Regjeringen vedstår seg budsjettmålet på 2 prosent av brutto nasjonalprodukt innen 2024, som den forpliktet seg til på NATOs toppmøte i Cardiff for to år siden, og som Høyres landsmøte faktisk også har vedtatt som en målsetting. Før det skjer er alt prat fra Høyres og Regjeringens side om styrket forsvarsevne ikke noe annet enn nettopp det: prat!