Jeg og mitt kjære Arbeiderparti er som et lykkelig ektepar som har det fantastisk sammen, men nå har jeg funnet ut at mitt kjære Arbeiderparti vil være utro mot meg og flørter med å sende barn og unge tilbake til Afghanistan der man ikke kan garantere for deres sikkerhet.
En av de virkelig største grunnene til at jeg engasjerte meg i politikken til Arbeiderpartiet var på grunn av solidariteten, at man alltid setter mennesker først. Det er mange partier i Norge som kjører på fremmedfrykt og dårlig innvandringspolitikk, men ikke Arbeiderpartiet. Jeg står opp hver dag og kjenner på den stoltheten over å være medlem i Arbeiderpartiet, men den følelsen, den har jeg ikke kjent på de siste dagene. Jeg er sjokkert over hvordan Arbeiderpartiet velger å legge seg på linjen med å tvangsreturnere folk til et utrygt land. Hver dag siden jeg meldte meg inn i AUF har jeg forsvart og pratet godt om Arbeiderpartiets innvandringspolitikk, men ikke denne gangen. Nå velger partiet mitt å tvangsreturnere innvandrere til ett utrygt land, det kan ikke jeg stille meg bak.
Jeg har snakket med flere partifeller og AUFere de siste dagene, noen har meldt seg ut og andre vurderer det. For nettopp denne saken engasjerer folk, grasroten i partiet har vært tydelig i saken og fører nå til ett opprør. Et opprør fra de som står opp klokka 4-5 i valgkampen og står på hver dag for å kjempe for Arbeiderpartiet, den gjengen som står opp for partiet. Hva skjer når disse folkene begynner å kjenne tvil i sitt eget parti? I denne saken går man bort man fra sine egen prinsipper:
Barn på flukt trenger særlig omsorg. Det forutsettes at regler for beskyttelse og opphold i norsk lovgivning og internasjonale konvensjoner blir fulgt ved behandling av barns søknad om opphold i Norge. Det er avgjørende å sikre rask og rettssikker behandling av søknader for å avklare om søkeren har rett til opphold i Norge.
Nå må stortingsgruppen snu. Vi må fortsette med den strenge og rettferdige asylpolitikken som jeg og mange andre er stolte av å stille oss bak. Det er vi ikke med denne. For kjære arbeiderpartiet, vi kommer til å trenge noen terapitimer etter denne saken. For å få ting til å bli like bra som før, for jeg vil ikke skille meg fra deg. Det er en grunn til at folk ikke tar med familien sin til Kabul på sommerferie, tenker over det om det var dine nærmeste eller unger som ble tvangs returnert til Kabul. Jeg nekter å tro vi hadde akseptert det og da skal vi heller ikke utsette andre for det!