Alle hjerter gledet seg i 1991 da Maursundtunnelen og Kågentunnelen ble åpnet og Skjervøys befolkning fikk fastlandsforbindelse. Lite visste man om transportutviklingen og behovet som skulle komme. I dag, snart 30 år etterpå, er tunnelene farlige og i ubegripelig dårlig forfatning. En rapport fra Statens Vegvesen fra 2017 slo fast at Maursundtunnelen er den dårligste tunnelen i Troms.
9. februar i år ble begge tunnelene stengt. Årsak: ras fra taket i skredsikringstunnelen, og fare for ras i den undersjøiske tunnelen. Fare for ras. Inni tunnelen!
Med en lang rekke hendelser over mange år er det ingen overdrivelse å si at situasjonen er prekær.
Fra lille Skjervøy kommune, med knappe 3000 innbyggere, ble det produsert sjømat for om lag 7 milliarder kroner i 2017. Sjømatnæringen alene bringer 25-30 trailere gjennom tunnelene daglig. Knapt noe sted i landet kan vise til en slik verdiskapning per innbygger. Det er verdiskapningen som er faktoren som skiller vårt samfunn fra de fleste andre. Tallene kan virke ubegripelige, så høye som de er. Akkurat som etterslepet på vedlikehold av fylkesveiene. Det er også ubegripelig.
Likevel; det er menneskene som er viktigst. Våre innbyggere og tilreisende må kunne ferdes trygt. Det er utrygt slik det er nå. Hva med beredskapen? Dersom Maursundtunnelen må stenges over lengre tid er det krise for befolkning og næringsdrivende i vår kommune. Å skulle frakte alle trafikkanter med ferge til og fra fastlandet vil være uoverkommelig.
Drift og vedlikehold av tunneler er kostbart. Årsmøtet i Skjervøy Arbeiderparti har tro på at den beste løsningen er å bygge bro over Maursund. Det er både billigere å bygge og vedlikeholde broer enn hva tilfellet er med tunneler.
Regjeringen og Stortinget gir ikke tilstrekkelige bevillinger til veivedlikehold til fylkeskommunene. Fremtiden for utbedring av FV866 og Maursundet ser ikke spesielt lys ut. Det er på tide at samferdselsministeren lager en plan for den strategisk viktige sjømatveien FV866 og samtidig omklassifiserer den til riksvei. Planen haster!