Drift av sykestue på Skjervøy har lang tradisjon. Sykestua gir trygghet for at en ved akutt sykdom kan få legebehandling, pleie og omsorg ved mer alvorlig langtidssykdom og ikke minst ha sin familie og sine nærmeste i nærheten når en blir alvorlig syk.
For et års tid siden avsluttet vi i Nord Troms en grundig evalueringsrapport om betydningen av sykestuene. Her deltok det fagfolk fra kommunene, folk fra UNN og Helse Nord. Rapporten konkluderte med at en desentralisert sykestuedrift har stor betydning for pasienter og pårørende, beholder og rekrutterer god kompetanse i kommunene og gir en kostnadsbesparelse for UNN.
– Jeg er redd dette er begynnelsen på slutten
Forut for rapporten hadde vi jobbet hardt for å få beholde sykestuene. UNN og Helse Nord ønsket helst at sykestuene ble lagt ned. Saken var oppe i Stortinget hvor AP og SV fremmet et forslag om at sykestuene skulle sikres samme finansiering som sykestuene i Finnmark. Imidlertid ble et noe vagere forslag fra de andre partiene vedtatt. Regjeringen ble bedt om å sikre at sykestuene ble videreført fra 2016 etter en modell som kommunene selv finner formålstjenlig og som samtidig gir de beste tjenestene til befolkningen i regionen.
I evalueringsrapporten konkluderte kommunene med at sykestuene skulle fortsette med samme antall senger som i dag som er 9 senger. Likevel har UNN Helseforetak innstilt til sykehusstyret et vedtak som tar ned antall sykestuesenger fra 9 – 6 senger. Nordreisa mister 2 senger og Skjervøy en seng. Dette er i beste fall smålig, da det dreier seg om småpenger for UNN og Helse Nord, mens det betyr en sikkerhet ute i distriktet for at en har plass til sine akutte syke når det trengs.
Mot overmakta kjemper en forgjeves, sies det. Så mange argumenter både samfunnsmessig og økonomisk, så mye motstand, så mye støtte fra sykestuetilhengere – likevel nytter det nesten ikke. Det ser ut til at UNN Helseforetak ikke har råd til å spare penger.
Skjervøy SV er lei av at distriktene må kjempe i slik motvind. Vi krever at regionen vår får 9 sykestuesenger som var oppsummert som nødvendig i evalueringsrapporten fra Nord Troms i mars 2017.