Historisk sett har Norge og Russland alltid vært naboland, men forholdet mellom de to landene har ikke alltid vært like godt. Etter den kalde krigen hadde herjet i 50 år var forholdet nokså tynnslitt, og antall grensepasseringer over Storskog lå bare på noen få tusen per år.

I 1993 satte derfor statsledere i syv nasjoner seg ned for å danne en ny region; Barentsregionen. Utenriksministre fra Norge, Russland, Finland og Sverige, samt representanter fra Danmark, Island og Europakommisjonen signerte 11.januar 1993 Kirkenesdeklarasjonen, som legger grunnlaget for Barentssamarbeidet.

En av visjonene med Barentssamarbeidet var å skape fred og stabilitet i nord. For å oppnå dette la man ned et stort fokus på å etablere folk-til-folk-samarbeid, altså samarbeid mellom innbyggerne som bor i Nord-Norge og Nordvest-Russland. Slike samarbeidsprosjekter kan for eksempel være skoler og elever som besøker hverandre og utveksler erfaringer, idrettslag som krysser grensa for å konkurrere og trene sammen eller forskjellige kulturinstitusjoner som møtes for å lære av hverandre.

25 år senere kan vi se tilbake på rundt 4 500 barentsprosjektersom har blitt finansiert av Barentssekretariatet. Prosjektene har vært forskjellige, og det har blitt gjennomført en rekke prosjekter innenfor blant annet kultur, utdanning, næringsutvikling og miljø.

Tallene for antall grensepasseringer ved Storskog for 2017 viser at over 265 000 mennesker krysset grensen i fjor. Dette betyr at de nordnorske og nordvestrussiske innbyggerne besøker hverandre i mye større grad enn før. Terskelen for å besøke våre naboer i øst senkes.

De norske mediene preges i dag av avisoverskrifter som tegner et ganske kjølig forhold til Russland. Det stemmer nok at det politiske klimaet blant våre statsoverhoder har blitt noekjøligere. Men det folkelige samarbeidet påvirkes ikkenevneverdig av den politiske situasjonen, og gjennom folk-til-folk-prosjekter fortsetter vi å knytte bånd på tvers av landegrensene.

Visjonen for Barentssamarbeidet var å skape fred og stabilitet i nord. Befolkningen som bor ved den norsk-russiske grensa lever nå i et godt naboskap, til tross for overskriftene som titt og ofte pryder avisene våre. Sammenlignet med hvordan situasjonen var for 25 år siden vil jeg virkelig si at vi har lykkes med å skape stabile naboforhold i nord.

Det er viktig å opprettholde og styrke samarbeidet til vår russiske nabo. Innbyggerne i Nord-Norge og Nordvest-Russland har mye å lære av hverandre, og vi bør jobbe for å fostre vennskap og forståelse mellom de ulike kulturene i nord.

Jeg vil derfor utfordre ordførerne og kommunepolitikerne i Nord-Troms til å jobbe for å etablere eller videreføre en samarbeidsavtale med en vennskapskommune i Russland. Det er kanskje særlig viktig å legge til rette for at barn og unge kan møtes, utveksle erfaringer og lære av hverandre.

Jeg vil også oppfordre lag, foreninger, bedrifter og andre grupper til å starte et samarbeidsprosjekt med en tilsvarende organisasjon i Russland.

Mulighetene er mange. Grip dem!