Mye av diskusjonen om Nord-Norgebanen (I\rNB) har sikkert skremt bort noen lesere. Slike artikler blir som regel stappfulle av tall, referanser osv. Og - en liten betroelse - jeg er ikke spesielt glad i tall, jeg heller, men de kan ofte være svært nødvendige.

Stambanen gjennom Nord-Norge har absolutt en annen dimensjon enn det å frakte gods og passasjerer og - som Ofotbanen - gi overskudd til drift av baner i sør. Den skal også bli en selvsagt del av hverdagen for folk, på samme måte som sør i landet, og ellers i verden. De av oss som aldri har bodd eller levd slik at toget er blitt en del av hverdagen, ser sjelden helt klart hva det kan bety.

Uten tvil er dette årsaken til at så mange av våre baneforkjempere kommer fra sør-Norge, eller fra utlandet. Mine opphold der jernbanen tilhører dagliglivet, er korte, men nok til å få erfaringen. Mitt ønske er først og fremst at folk skal kunne bo i Nord-Norge også etter at klimarestriksjonene kommer. Som deltaker i den symbolske ukentlige bål-aksjonen i Målselv - den går nå på sjuende året uansett sol, regn, snø eller frost - så treffer man ofte farende folk på rasteplassen der vi holder til. Alle jeg hittil har møtt, har vært hyggelige og - med ett unntak - hatt stor sympati for saken vår: Utlendingene får som regel direkte hakeslepp når de hører at her ikke finnes jernbane. Vi deler ut det vi har av informasjonsmateriell, som er personfinansiert og derfor svært begrenset.

I fjor traff jeg ei dame, oppvokst i nordfylket og bosatt i Fauskeområdet. (Som har togforbindelser). Hennes reaksjon var: "Ja, herregud, tenk på hvor mye oftere jeg kunne besøkt barndomshjemmet, hvis det bare hadde vært å hoppe på toget, og med en liten times buss -eller biltur til slutt!"

Bare dette ene eksemplet forteller oss flere ting. Først om den praktiske, komfortable, rimelige og raske reisemåten store deler av folket her nord regelrett er snytt for. Så forteller den hvor totalt feil det er bare å overføre eksisterende trafikkmengde, når kommende togtrafikk skal beregnes. Mengden vil utvilsomt øke kraftig. Jernbanen i nord skal nok leve av - og få overskudd av - godstrafikken, men persontrafikken vil bli langt, langt større enn beregnet hittil. Ikke minst fordi mange regionalt reisende nå vil benytte toget, da dette blir enklere, rimeligere og ofte raskere. Så kommer turistene, som nå er i aktivitet her året rund og til sist klimapåslagene på mer fossilkrevende trafikk, noe som vil gjøre jernbanen ennå mer attraktiv.

De som farter litt omkring har sikkert sett den nye Hålogalandsbrua ved Narvik, som forhåpentlig blir ferdig i høst. Den forteller oss bla. at slipper vi kineserne løs også ved Drag i Tysfjord, vil "Tysfjordproblemet" forsvinne, både for E6 og jernbanen. Og det til en pris som trolig ligger atskillig lavere enn Rogfastn veitunnelen under Boknafjordeno som til og med en stor del av de berørte ikke ønsker. Dessuten, kryssingen ved Drag/Kjøpsvik i Tys{iord, var i 1991 beregnet av Norwegian Contractors, og prisen var absolutt ikke avskrekkende.

Svært viktig for at jernbane i nord skal bli virkelighet, er at alle som er positive - blant annet de aller fleste av Tromsfolket - framsnakker banen. Og det ser det faktisk ut til at flere og flere giør. Det dukker stadig opp nye entusiaster! La oss glemme alt av 'alternative fakta'vi er blitt foret med opp giennom årene. Likevel, all denne feilinformasjonen - hvem det enn er som har stått bak - var jo et elegant propagandastunt. Når til og med våre folkevalgte fra nord har snakket om "flere samferdselsbudsjetter for en Nord-Norgebane", eller "trehundre milliarder for kryssing av Tysfjorden", da har desinformasjonen truffet blink.

Vi kan gierne spørre om hvorfor en jernbane - hvor Tromsbanedelen forlengst er beregnet som en stor økonomisk plussverdi - ikke skal bygges? Hele strekningen Fauske-Tromsø var beregnet å gi driftsmessig overskudd. Har vi mange slike strekninger i resten av Norge? La oss et øyeblikk glemme at dette blir en overskuddsbedrift for landet, og heller spørre: Hvorfor i all verden skal ikke vi i nord også, kunne nyte godt av et raskt, praktisk, komfortabelt og rimelig transportmiddel, som vil komme bedre ut økonomisk enn de fleste banestrekninger i sør, trolig alle? Dreier det hele seg bare ganske enkelt om direkte trakassering av folk i nord for at enkelte 'kjekt å ha'-prosjekter - som ellers måtte vente - skal kunne realiseres raskere?

Vi har fra langt tilbake hatt en betydelig del av våre forsvarsstyrker etablert i nord. Likevel har spørsmålet om en jernbane for å støtte mobiliteten av - og forsyningen til - våre styrker, aldri blitt tatt alvorlig av våre politikere, selv om flere militære sjefer har pekt på betydningen. Av sikkerhetsgrunner har de militære representanter også vendt tommelen ned for en Tromsbane med sving innom Sverige. NNB ville kostet en brøkdel av samlede militærbudsjetter, men ville gitt en sannsynlig sikkerhetsverdi langt større enn byggeprisen. Dette gjelder fortsatt, men manglende helhetstenkning er forhåpentlig ikke evigvarende.

Forsyningssikkerheten gjelder i høyeste grad også den sivile befolkningen som Forsvaret skal trygge, dvs den er en del av totalforsvaret. La oss stå på! Norges viktigste samferdselsprosjekt er et viktig mål å slåss for. Vi har en utredning om NNB på gang, som ble bestilt som "- - et oppdatert kostnadsanslag for en ny jernbanestrekning Fauske-Tromsø - - -". Om da inntektssiden, og andre parametre som skal gi grunnlag for en samfunnsøkonomisk analyse vil bli repetisjon av 1993-analysen - med en reduktiv behandling - gienstår å se. Leder for Tromsø kommunes jernbaneutvalg, Terje Traavik, tror på en realistisk utredning. La oss andre også giøre det. Ha en god sommer!