Flyktninge- og migrasjonsproblemet

Nå har jeg tatt opp så mange problemstillinger, kommet med så mange glupe løsninger, at det bare er hovedproblemet som gjenstår.

  Foto: Boris Grdanoski og Torbjørn O. Karlsen

leserbrev

Det er til gjengjeld et nesten uoverkommelig problem og gjelder hvordan en skal løse flyktninge- og migrasjonsproblemet.

Oppgaven er så omfattende at det nytter ikke med tiltak fra enkeltnasjoner.  Nytenking må til for å komme noen vei her.

Jeg mener at vi var på vei mot gode globale løsninger, med avtaler mellom de store nasjonene, men så har det hele snudd tvert om. I dag har vi «Brexit» som har skaket EU samt Trump med flere som medvirker til at den positive utviklingen mot et globalisert samfunn har stoppet opp.

Den enorme strømmen flyktninger og migranter skaper en uholdbar situasjon for de landene som ligger utsatt til. Enkelte av de mest utsatte landene tvinges til å sette opp grensegjerder for å stoppe flyktningestrømmen. Det er en meget uheldig utvikling, for globalisering er det eneste fornuftige dersom en skal få til en positiv utvikling på verdensbasis.            

Dersom det skal være håp om å få løst flyktningproblemet og migrasjonsproblemet så må en starte med FN. Det må en del endringer til i FN-systemet slik at de blir det verdenspolitiet som de var ment å være. De må gis tilstrekkelig handlekraft og for å få det til må en endre på ledelsesstrukturen. Beslutnings-bestemmelsene i Sikkerhetsrådet må endres.

I dag har hver enkelt av de 5 faste medlemmene i Sikkerhetsrådet vetorett mot forslag som fattes og den må slettes. I 2005 ble det vedtatt et prinsipp av FNs 193 medlemsland, som gjelder mulighetene til å gripe inn dersom landets myndigheter foretar overgrep mot sin egen befolkning. Det gjelder også militært. Et slikt tiltak er vanskelig å få gjennomført på grunn av vetoretten til de faste medlemmene. De er som kjent aldri enige.

De 15 medlemmene i FNs generalforsamling må få lik stemmerett slik at beslutninger kan fattes med vanlige flertallsbeslutninger.  De aller viktigste beslutningene kan da fattes med 2/3 flertall.


Hvordan takler vi endringene som skjer i samfunnet

Endringene kommer og det blir politikernes ansvar å legge til rette for dem.


Dersom det lot seg gjøre å fjerne vetoretten, og innføre vanlige flertallsregler, så ville FN kunne gripe inn ovenfor statsledere som misbruker sin makt ovenfor sin befolkning og fjerne dem. Det vil kunne etableres en minstestandard for et demokratisk styringssystem som gir innbyggerne makt og da har en mulighet til å få skikk på både flyktningkrisen og migrasjonen.

Når jeg nå er i dette hjørnet, hvor ønsketenking er tillatt, så kan skulle jeg ønske at den første saken som ble bestemt i et nytt FN var å bygge en «romferge» til opplæring av kommende sentrale politikere og statsledere. Før de får begynne å virke må de tas med på en tur ut i verdensrommet, så langt ut at de ser hvor sårbar den «lille» jordkloden er. Når de er kommet vel hjem så skal de forsvare bruken av grensegjerder og proteksjonistiske tiltak. De vil lettere forstå at en må samarbeide over landegrensene for å få til vettige løsninger og de vil kanskje også skjønne at dersom det er slik at vi medvirker til å gjøre jordkloden ubeboelig så er alle andre problemer for bagateller å regne.

Med dette på plass så vil en kunne bevilge midler til de landene som trenger bistand til å få opp levestandarden slik at innbyggerne ikke flytter over grensen til land som virker lokkende.

Å bidra med midler inn i utviklingsland og land med korrupte regimer er ikke effektivt i dag. Mye går med til å berike statslederne og det er vanskelig å få tilstrekkelig kontroll med bruken av midlene. Dersom en er sikker på at midlene blir brukt på beste måte vil en kunne innvilge store summer til slik bistand og det vil likevel bli mye billigere en med de kostnadene som problemet fører til i dag. I tillegg har vi enorme menneskelige lidelser slik det er i dag hvor flykninger og migranter samles i flyktningeleirer.


Leserbrev nummer 2 fra Nord-Troms

Kolbein Simonsen fortsetter sin vurdering av ståa i Nord-Troms og på Arnøya.


Den flyktninge- og migrasjonsstrømmen som en ser i dag kan vanskelig stoppes uten å «gjerde» inn sine egne land. Mishandlete og undertrykte innbyggere finner alltid et smutthull for å komme seg inn i et «bedre» land. Det er svært uheldig for folk flest ønsker å bo i sitt eget land, i sin kultur der de har sine røtter. Det synes tydelig for når problemene som førte til flukt og migrasjon er fjernet så vil folk tilbake til sine hjemland. Det blir derfor bare noen få som blir stabile innbyggere i de landene de flykter/migrerer til.

Et annet stort problem er at det er de mest ressurssterke som rømmer landet og de burde være igjen for å bygge landet opp igjen.

Det er ellers et faktum at havstigning, tørke og vannmangel skaper problemer for de landene som er mest utsatt og det fører til en ytterligere økt migrasjon som en uansett må ta høyde for.

Jeg tror nok at de verste problemene når det gjelder den økende proteksjonismen i det enkelte land vil løse seg etter hvert som de unge slipper til. De har bedre utdannelse enn den voksne befolkningen, er bedre informert om verden rundt og de tenker allerede globalt. De mener at menneskeskapt forurensing er det store problemet vi står ovenfor i dag og som vil true framtida deres.


Leserbrev fra Nord-Troms

I voksen alder og med visse søvnproblemer så får en god tid til å tenke over hvordan vi har det her oppe i nord.


Jeg tar ikke stilling til hvorvidt den menneskeskapte forurensinga er tunga på vektskåla når det gjelder om jordkloden skal overleve eller ikke, men den er så stor at vi må gjøre noe med den. Uansett er det bare den vi kan gjøre noe med. I denne sammenheng så setter jeg min lit til ungdommen som i økende grad er opptatt av miljøproblemet og som blir en uimotståelig kraft etter hvert. Det vil kunne medvirke til at vi bygger demokratier innafra.