Det er utvilsomt noe ved forklaringen til Kåre Rasmussen som ikke harmonerer med realiteten

Verdien av det å kunne flytte fiskekort mellom soner må bety mye for Kåre Rasmussen, når han ved gjentatte tilfeller er villig til å skape konflikt med lagets øvrige medlemmer, skriver Kyrre Pedersen og Geir-Bjarne S. Bendiksen.

Laksefiske i Reisaelva. Illustrasjon.   Foto: Johanne Elvestad

REISA ELVELAG:

Reisa Elvelag er et organisert fellesskap mellom grunneiere/rettighetshavere med fiskerett i Reisaelva

Laget sitt formål er å samle grunneierne og de fiskeberettigede for, i fellesskap, å forvalte fiskeressursene i den lakseførende delen av Reisaelva på en forsvarlig og langsiktig måte til beste for medlemmene. Laget skal sikre at det biologiske produksjonsgrunnlaget i vassdraget ivaretas.

Laget skal legge til rette for lokal næringsutvikling og kan formidle salg av fiskekort til eksterne.

Medlemskapet i laget er pliktig. Det følger eiendommen og kan ikke skilles fra denne. Medlemmene er rettslig forpliktet til å stille sin(e) eiendom(mer) til disposisjon for felles utnyttelse av fiske i elva.

Laget blir ledet av et styre på 7 medlemmer. 2 for privater grunneiere/rettighetshavere. 2 for Statskog og 3 for de fiskeberettigede. Det skal i tillegg velges 2 vararepresentanter for de private grunneierne/rettighetshaverne, 2 for Statskog og 3 for de fiskeberettigede.

Styret er gitt en rekke oppgaver knyttet til driften og forvaltningen av elvelaget, herunder å vedta fiskeregler med fisketider, soneinndeling, lyse ut og administrere fiskekort. Styret er gitt fullmakt til å inndele elven i soner og bestemme maksimalt antall fiskekort i den enkelte sonen.

Utøvelse av fisket i elva forutsetter at det tas ut fiskekort og betales en avgift til elvelaget.

Det finnes fire ulike typer fiskekort. Bygdekort (fiskeberettigede - 40 % av kortene i hver sone) grunneierkort (grunneierne), næringskort (grunneierne) og døgnkort (eksterne). Kort disponert av grunneierne skal utgjøre 60 %.

Kilde: Nord-Troms Tingrett

leserbrev

Regionsjef i Statskog, Kåre Rasmussen sine uttalelser i avisen Framtid i Nord, den 19.07.2019, under tittelen «Vi har ingen stor business i Reisaelva».

1. Kåre Rasmussen avviser at Statskog har vært en pådriver for styrevedtaket og hestehandelen for omgjøring av sone 1 – 10 i Nerelva til en sone.

De siste 20 årene har Statskog hatt styreleder vervet i Reisa Elvelag og hvor Kåre Rasmussen har hatt denne rollen de siste 10 årene. Han fratrådte som styreleder våren 2018 og ble da vanlig styrerepresentant for Statskog.

Konfliktene startet med at de fiskeberettigede med bakgrunn i sak 6/2012 så seg nødt til å gå til jordskiftesak som følge av at styret i Reisa Elvelag etter forslag fra bl.a. Kåre Rasmussen der det ble vedtatt å øke rammen for utleiefiske med 25 %. Økningen av næringskort medføre en opphopning og fortrengsel av de fiskeberettigede fra fiskeplassene i elva.


 

I jordskiftesaken var det Kåre Rasmussen som i samarbeid med Jan Harald Tørfoss i 2013 var de viktigste pådriverne for å innføre et rent døgnkortsystem i elva. Dette til tross for at også Statskog var av den oppfatning at den tidligere sesongkortordningen hadde fungert godt. Bestemmelsene som ble fastsatt av jordskifteretten er et fiskesystem basert på døgnkort, og en fordeling av disse innenfor geografisk avgrensede soner basert på delingsnøkkelen 60/40. Dette skulle sikre et attraktivt fiske for alle medlemmer i laget. Døgnkort og soner skulle skape ro ved elva og forutsigbarhet ved å hindre at det er for mange fiskere på samme fiskeplass.

I sak 21/2015 la styreleder Kåre Rasmussen og styremedlem Jan Harald Tørfoss til rette for at grunneiere som har eiendom i flere soner – deriblant Statskog – kunne flytte sine døgnkort over sonegrensene. Mens alle rettighetshavere i utgangspunktet skal forholde seg til soner fikset de det slik at Statskog, Jan Harald Tørfoss og en håndfull grunneiere ikke er bundet av denne begrensningen. Med dette kunne de som har en eiendom uten fiskeplasser i en sone flytte kortene herfra til en attraktiv fiskeplass i en annen sone, for å øke sin fortjeneste. De øvrige 245 private grunneierne og tilsvarende antall fiskeberettigede skulle altså være bundet av begrensningene. Dermed ble balansen mellom rettighetshaverne forrykket, og et av hovedprinsippene i jordskiftedommens fiskeordning satt til side. I tillegg til å være i strid med fiskeordningen fastsatt av jordskifteretten, vil dette være åpenbare brudd på sameielovens bestemmelser.

De fiskeberettigedes klage ble nektet styrebehandling. I stedet valgte styreleder Kåre Rasmussen å sende et brev til Nord-Troms Jordskifterett der uenigheten ble nærmere beskrevet. Jordskifterett uttalte seg som sedvanlig ikke om innholdet og tolkningen av premissene i sin egen dom, men oppfordret laget til å få dette faglig og juridisk vurdert. Dette ble ikke fulgt opp med en nærmere alternativ rettsavklaring, slik at konflikten med de fiskeberettigede forble uløst.


– Alle vil se at retten er kommet til stikk motsatt resultat av det han forfekter

Kyrre Pedersen, i Sammenslutningen av grunneiere i Reisaelva, svarer i dette leserinnlegget på Terje Nordbergs innlegg om konflikten om sammenslåingen av nedre del av Reisaelva.

 

Så skjedde det at Terje Nordberg kom inn i styret. Dette medførte at vedtaket om flytting av fiskekort mellom sonene ble reversert i styrevedtak 24/2017. Adgang til det soneovergripende samarbeidet som Kåre Rasmussen hadde lagt opp til for Statskog og noen få andre grunneiere ble altså fjernet. I samme periode ble det sendt en rekke brev og klager til ledelsen i Statskog på Kåre Rasmussen sin opptreden som styreleder. Kåre Rasmussen var nå under hardt press.

Han hadde da i realiteten to valg. Det mest naturlige ville vært at de godta endringen og heller utnytt den samarbeidsform som vedtektenes § 10.1 åpner for mellom naboeiendommer innenfor de enkelte soner. Dette er denne samarbeidsløsning grunneierne i sone 1 og 2 forholder seg til, ettersom den fungerer greit, er uomstridt og ligger klart innenfor rammen av jordskiftedommens premisser.

I stedet valgte Kåre Rasmussen på vegne av Statskog å inngå en hestehandel med de fiskeberettigede i styret. I styrevedtak 26/2017, ble plutselig sone 1 – 10 (Nerelva) omgjort til en sone. Reisaelva på nesten 9 mil med lakseførende strekke var nå inndelt i to soner, Øverelva og Nerelv på vel 5 mil.

For alle lakseførende vassdrag av en viss størrelse både i inn og utland, så er det vanlig å ha mindre avgrensede sone og vald. Heller ikke prosjektleder for kommunikasjon i Norske Lakseelver, Pål Mugaas kjenner til noe vassdrag med kun to soner over så langt strekke som Reisaelva.

Kåre Rasmussen fikk da mulighet til å fortsette sin tidligere ulovlige praksis med å flytte fiskekort mellom soner, mot at de fiskeberettigede fikk fritt fiske i hele Nerelva. Det var åpenbart viktigere å beholde den ulovlige ordning, enn den forutsigbarhet og ro som sonene i Nerelva hadde gitt grunneierne i over 30 år.


Nord-Troms Tingrett var knusende i sin dom om sammenslåing av soner i Reisaelva:

Kaller det en så spesiell hestehandel

De mindre grunneierne er sikker på at Statskogs representanter var en pådriver for vedtaket.

 

Fra å ha en konflikt med de fiskeberettigede skapte Kåre Rasmussen en ny konflikt med grunneierne i sone 1 og 2, og som førte til søksmålet og rettsak i Nord-Troms Tingrett. Helt uten saksforberedelse og stikk i strid med jordskiftedommen og lagets vedtekter, skapte han et system med uforutsigbarhet og mulighet for opphopning. For den enkelte grunneier betyr dette at hele 59 fiskeberettigede, lovlig og helt uten forvarsel kan fiske på samme eiendom og fiskeplass samtidig. Dette rammet spesielt de eiendommer og gode fiskeplasser som har enkel adkomst og nærhet til Storslett. Grunneierne i sone 1 og 2 opplevde at fiskeretten på egen eiendom og muligheten salg av fiskekort ble gjort nærmest illusorisk.

Det utrolige med det hele, er at Kåre Rasmussen kunne unngått denne konflikten ved å forholdet seg til vedtektenes § 10.2 som åpner for fritt fiske, men da også for grunneierne på deres eiendommer. Bestemmelsen sier at «styret kan beslutte at det i enkelte soner og/eller i deler av sesongen åpnes for fritt fiske for grunneierne på egen eiendom og fiskeberettigede som har betalt sin årlige forvaltningsavgift». Det er vanskelig å forstå hvorfor han valgte å kun støtte fritt fiske for den ene part.


Disse og andre styresaker viser at Kåre Rasmussen som leder for styret har fremmet flere forslag som undergraver de prinsippene som jordskiftedommen og lagets vedtekter fastsetter. Flere av de vedtakene han har stemt for har innført praksis i strid med bruksordningen og som har skjevfordelt fiskerettighetene mellom rettighetshaverne. Som styreleder har Kåre Rasmussen gjennom sin opptreden påført laget langvarige konflikter, og som kulminerte i dommen fra Nord-Troms Tingrett.

2. Kåre Rasmussen tilbakeviser bestemt at vedtaket om sonesammenslåingen var basert på en hestehandel mellom Statskog og de fiskeberettigede i styret.

Dette er grundig behandlet i dommen fra Nord-Troms Tingrett.

På side 18 sier retten følgende: «Som beskrevet over fremstår endringen først og fremst begrunnet i en uenighet som oppsto mellom noen grunneiere og de fiskeberettigede. Et tidligere styremedlem har skriftlig beskrevet avgjørelsen som en «hestehandel». Sammenslåingen er til fordel for enkelte store grunneiere som gjennom åpningen for å samarbeide kan utnytte sine fiskerettigheter bedre kommersielt. Ordningen er også til fordel for de fiskeberettigede som hver dag får tilgang til hele den nedre del av elva, som mest sannsynlig er den mest attraktive på grunn av tilgjengeligheten og nærheten til Storslett. Retten kan imidlertid ikke se at de mindre grunneeirene i sone 1 og 2 har fordeler av sonesammenslåingen. Tvert imot har grunneierne beskrevet at sammenslåingen representerer et betydelig problem og en stor ulempe for dem.»

Det er hevet over enhver tvil at Kåre Rasmussen på vegne av Statskog deltok i en hestehandel med de fiskeberettigede. Motivet for å gjøre disse ulovlige tilpasninger er å maksimere profitt for en liten gruppe av medlemmer av laget, inkl. Statskog.

Det er vanskelig å forstå hvordan Kåre Rasmussen kan benekte dette. Han var forøvrig selv til stede under hele rettsprosessen i Nord-Troms Tingrett, og kunne avgitt forklaring dersom han hadde en annen oppfatning.


– Vanskelig å si hva som er vanligst

Prosjektleder for kommunikasjon i Norske Lakseelver, Pål Mugaas, forteller til Framtid i Nord at han vet det har vært mye fram og tilbake med tilgjengeligheten på fiskekort i Reisaelva.

 

3. Kåre Rasmussen sier Statskog er forpliktet til å mene noe om alle saker som kommer til styret. - Vi er et kollegium, ikke et særstyre styrt av Statskog, som det man får inntrykk fra disse grunneierne. Vi var i utgangspunktet skeptisk til sammenslåing av soner. Men når resten av styret gikk inn for dette var det greit å bidra til at det ble et enstemmig vedtak, sa han til Framtid i Nord.

Kåre Rasmussen blir videre stilt følgende spørsmål: Dommen sier at det ikke er foretatt en tilstrekkelig saksutredning før vedtaket. Burde du som ansvarlig styreleder da ha sjekket om vedtaket fikk konsekvenser for andre? Hans kommentar til dette er at når det gjelder saksutredning så skulle det nok ideelt sett vært en høringsrunde om dette, men det var flertall for å gjøre det slik det ble gjort.

Det kan ikke eksistere tvil om at den som har myndighet til å håndheve bestemmelsene om fiske opptrer uhildet og lojalt i forhold til jordskifterettens bestemmelser og reglene i sameieloven. Når Statskog, som største grunneier og innehaver av styreledervervet, har skaffet seg selv en så dominerende stilling påhviler det et særlig ansvar for å påse at tarvet til alle medlemmene av sameiet blir ivaretatt. Ikke minst har dette betydning for rettsikkerheten i et lag der medlemskap er tvunget, slik som i Reisa Elvelag. Dette ivaretas først og fremst gjennom en forsvarlig saksforberedelse før vedtak treffes. Dette er de hensyn Kåre Rasmussen burde ivaretatt når han som styreleder signerte sakspapirene om sonesammenslåingen i 2017.

På side 19 kommer retten med en beskrivelse av den «saksutredning» Kåre Rasmussen hadde ansvaret for.

Følgende står å lese: «Når styret skal treffe slike viktige avgjørelser hvor et vedtak potensielt kan påføre medlemmene negative konsekvenser, må det stilles visse krav til styrets saksbehandling. Det må være opp til styret å vise at det har tatt tilbørlig og rimelig hensyn også til konsekvensene en avgjørelse får for et mindretall. Slik retten vurderer det fremstår styrets behandling av saken som lite grundig. Slik retten har fått beskrevet det, består saksbehandlingen nesten utelukkende av diskusjoner internt i styret. Disse diskusjonene ble av styremedlemmene beskrevet som «gode», uten at retten har fått noen innsikt i hva som menes med dette. Det foreligger så å si ingen skriftlige eller faglige vurderinger til grunn for styrets avgjørelse. Som illustrasjon kan nevnes at det skriftlige forslaget om å slå sammen «Nerelva» til én sone ble presentert i et brev fra Nordberg den 2. juni 2017, altså rett før fiskesesongen skulle begynne. Allerede den 6. juni vedtok styret sammenslåingen. Det er ikke engang anført at det i løpet av disse fire dagene ble gjort noen grundige faglige vurderinger eller saksforberedelse.»

Uten forsvarlig saksbehandling med faglig og juridiske vurderinger kan det neppe sies å være «greit» for Statskog å bidra til denne hestehandelen, som åpenbart måtte ramme mange medlemmer i laget og føre til nye konflikter. Kåre Rasmussen kan neppe ha forstått innholdet i dommen når han sier at det bare «ideelt sett» skulle være en høringsrunde. I forkant av en så stor og viktig avgjørelse, burde han som styreleder og statens representant klart ha skjønt at det så absolutt skulle vært gjennomført en forsvarlig saksbehandling med en ny bonitering av elva.

Siden Kåre Rasmussen er ansatt i Statskog er hans arbeide som styreleder omfattet av de «Etiske retningslinjer for Statskog». Versjon 2.10.2018 ligger på Statskogs hjemmeside. Under punktet «Forretningsetikk» står følgende å lese: «Statskog skal ha en høy standard for forretningsetikk, og har nulltoleranse for korrupsjon, enhver form for økonomisk kriminalitet eller misligheter. Statskogs beslutninger og handlinger skal alltid være rettmessige og basert på en godt fundert vurdering av Statskogs interesser. Statskogs virksomhet og ansattes yrkesutøvelse skal foregå på en slik måte at ingen kan stille tvil ved foretaket eller den enkeltes uavhengighet og habilitet».

I dommen fra Nord-Troms Tingrett side 18, er retten kommet til at styrets vedtak er i strid med mindretallsvernet nedfelt i vedtektenes § 8.2. Som styreleder har Kåre Rasmussen ukritisk bidratt til å tilsidesette den sikkerhetsventil som skal verne at flertallet «overkjører» et mindretall i laget. Dette til tross for at grunneierne i sone 1 og 2, samt andre grunneiere har sendt flere klager om de forhold dommen omhandler.


Har blitt rødmerket:

Påvist store genetiske endringer på villaksen i syv vassdrag i Troms – forskere skylder på oppdrettslaksen

Målselva, Salangselva og Ånderelva er så sterkt påvirket av genetisk innblanding fra oppdrettslaks at forskere har rødmerket bestandene. – Vi fiskere mister aldri motet, sier Jonny Meyer som fisker mye i Salangselva.

 

Kåre Rasmussen benekter konsekvent alt ansvar for sine handlinger som styreleder og har tydeligvis ikke forstått betydningen av den kritikken som framkommer i dommen og tidligere varslingssaker. Han later i stedet som om alt er i orden og tilforlatelig. Han forstår ikke den ufred han har skapt ved å ekspandere utleiefisket på bekostning av fiske til lokale grunneiere og fiskeberettigede. Og han har åpenbart heller ikke skjønt at hans konfliktskapende væremåte og handlinger også vil kunne ramme Statskog som selskap.

I stedet for å opptre konfliktdempende har han aktivt bidratt til å skape unødige og sterke motsetninger mellom rettighetshaverne, også internt blant private grunneiere. Han forsøker tydelig å skjule sin opptreden og ansvar ved å vise til «styret som kollegium».

Det er all grunn til å spørre om ikke Kåre Rasmusens ved sin opptreden som styreleder har brutt bestemmelsene i Statskogs interne retningslinjer.

4. Ifølge Kåre Rasmussen stemmer det at Statskog i dag har et samarbeid med en av grunneierne som også stemte for sonesammenslåingen.

Den samarbeidspartneren det her er tale om er Jan Harald Tørfoss, som har eiendommer i sone 4 og 5. Samarbeidet medfører at Jan Harald Tørfoss får flytte både egen og Statskog sine fiskekort over den tidligere sonegrensene. Jan Harald Tørfoss og Kåre Rasmussen har også samarbeidet i styret og stått sammen om flere av de saker som har medført konflikter med andre grupper i laget.

Jan Harald Tørfoss deltok videre som vitne for styret i Reisa Elvelag i saken for Nord-Troms Tingrett. Han fortalte blant annet. at det ikke forelå noe opphopning på hans eiendom. Dette kan godt stemme, ettersom hans fiskeplasser er langt vanskeligere tilgjengelig enn de i sone 1 og 2. Videre vet de fiskeberettigede at det konstant er minst 4 - 5 tilreisende fiskere på Tørfoss, noe som gjør at de heller søker andre steder hvor de slipper å konkurrere om fiskeplassen.

5. Kåre Rasmussen sier at sonesammenslåingen betyr lite for Statskog økonomisk og avviser at de støttet vedtaket for å få økonomisk gevinst.

Faktum er at Statskog eier alt i Øverelva, mens de har en relativt liten eiendomsmasse i Nerelva sett i forhold til de private grunneierne. Alle Statskog sine teiger befinner seg fra sone 4 og oppover. De har derimot ingen eiendommer i sone 1, 2 eller 3, som befinner seg nærmest Storslett og hvor flesparten av de fiskeberettigede har bosted.

Kåre Rasmussen kom inn som styreleder i Reisa Elvelag etter en periode med fred og samarbeid, der alle medlemmene i fellesskap hadde drevet tiltak som i løpet av en 10 års periode bygget opp laksestammen, og gjenreiste elva som ei av de beste storlakseelvene i Norge. Fangstmengde var på mellom 8 til 13 tonn. I dag ligger den i ruiner med mellom 2 til 3 tonn per år.

Det kan godt hende at det økonomiske utbyttet av sonesammenslåingen ikke er det største for Statskog sett i forhold til annen næringsvirksomhet de bedriver. Men det er ingen tvil om at de utnytter det handlingsrommet dette skaper gjennom sitt samarbeid med blant andre Jan Harald Tørfoss i sone 4 og 5. Videre selger de på inatur et døgnkort samlet for hele sone 6 – 10 (gnr. 29/1, 30/3 og 31/3). Statskog er dermed den grunneieren som vil ha størst økonomisk gevinst av det ulovlige tilpasningen av vedtektene.


Tingretten har slått fast: Den nye soneinndelingen av Reisaelva er ugyldig

Ti grunneiere vant fram i rettsak om soneinndeling av Reisaelva.

 

I dommen fra Nord-Troms Tingrett side 13 og 18 er retten kommet til at den hestehandelen Kåre Rasmussen på vegne av Statskog deltok i, utelukkende er motivert ut fra egeninteresse og det å utnytte sine fiskerettigheter bedre kommersielt.

Verdien av det å kunne flytte fiskekort mellom soner må bety mye for Kåre Rasmussen, når han ved gjentatte tilfeller er villig til å skape konflikt med lagets øvrige medlemmer. Han gjør det vel ikke kun for å djevels med folk. Det er utvilsomt noe ved forklaringen til Kåre Rasmussen som ikke harmonerer med realiteten og den virkelighetsoppfatning vi andre sitter igjen med.

For grunneierne i sone 1 og 2 har sonesammenslåingen ingen fordeler, kun ulemper. Dette er et budskap Statskog sentralt må legge seg på minne når de nå skal vurdere både om de vil delta i anken av dommen og om de skal fortsette samarbeidet med de fiskeberettigede om hestehandelen i Nerelva.


25 minutter etter første kast, bet laksen på

Det ble en fin start på fisket for Jan Oddvar Fossvoll.