Vi hadde en flott gave i hånda. La oss håpe at det nye prosjektet blir noe vi kan være stolte av

Reidar Eilertsen-Wassnes' tanker etter folkemøte om Kvænangsfjellet.

OMDISKUTERT: Kvænangsfjellet.  Foto: Isabell Haug

leserbrev

Da har man vært på folkemøte om Nye Veiers planer for Kvænangsfjellet, og la meg være den første til å si at jeg håper virkelig at dette blir ett prosjekt vi og Nye Veier virkelig kan være stolte av. Det var godt oppmøte fra begge sider av fjellet, men om det var Nye Veiers planer som var gode, gleden over at endelig skjer det noe selv om det ikke er i nærheten av det man håpet på, vites ikke for det var en ganske tyst samling.

Selv klarte jeg ikke å føle den halleluja stemninga som man kunne se av enkelte politikere på Kvænangsfjellet noen dager før. Og det var flere forhold som gjorde at jeg ikke fikk den store stemninga. Først og fremst var de første utkastene til Nye Veier så forenklet fra de som Statens Veivesen og kommunestyrene i Kvænangen og Nordreisa hadde vedtatt. Med tanke på at Kvænangsfjellet del 1 nå lå inne i NTP -Nasjonal Transportplan med 1,12 milliarder og planlagt oppstart i 2020, var det ikke å unngå at man følte seg noe snytt. De vedtatte reguleringsplanene hadde en 3-tunnels løsning, med tuneller gjennom hhv Mettevollia, Malingsfjellet og Rakkenesura. En langt rimeligere løsning enn 1-en lang tunell gjennom fjellet, som ville være den ideelle løsningen med tanke på vær og fremkommelighet. Ifølge Nye Veier er tunell ca 4 ganger dyrere enn åpen løsning, så en lang tunell er ikke bare det dyreste alternativet, men også andre forhold som bl.a brannsikkerhet vil telle inn. Derfor landet vi politikere enstemmig på 3-tunells løsningen som ett akseptabelt alternativ. Når så noen av de samme politikerne står oppe på fjellet og jubler for en langt simplere løsning blir det for meg litt rart. I likhet med ordfører Eirik Losnegaard Mevik (Framtid i Nord 21 august), så skjønner jeg også at det blir billigere hvis man tar bort det som koster.

Det som videre gjorde meg bekymret var enkelte uttalelser fra Nye Veiers folk, under presentasjonen av hvordan de jobber og går gjennom prosjektene. Mandatet Nye Veier får fra departementet er å utføre de tildelte prosjektene billigere enn utført av Statens Veivesen. Deres eget hårete mål er 20% billigere en anslåtte prosjektkostnader ved tildeling. Dette oppnås i første omgang gjennom en verdianalyse av hvert tiltak i ett prosjekt, hvor analysen utfordrer om hver tiltaksløsning er i henhold til en streng tolkning av hovedhensiktene med prosjektet. For Kvænangsfjellet er prosjektets hovedoppgave; «å utarbeide en reguleringsplan for å få økt regularitet på fjellovergangen, spesielt om vinteren». Dvs at alle tiltak som ikke direkte har innvirkning på hovedmålet; økt regularitet, blir utfordret og/eller tatt ut. Vi kunne se det ved at de midlertidige tiltakene, sikring mot steinsprang, som er gjort i Rakkenesura, nå kan bli permanente løsninger, samt at skredvoller/overbygg kan bli løsning for skredfaren i Mettevollia.

Ett ting som går igjennom når man leser Nye Veiers nettsider er KPI – Key Performance Indicator, som er ett verktøy ledelsen i en bedrift benytter for å øke effektiviteten og hele tiden skape bedre resultater, noen vil kalle det overvåkning av deres ansatte/entrepenør/leverandør. Med over 20 år som geolog og data analyst i offshoreindustrien, er jeg godt kjent med KPI. Som Perform Engineer, implementerte vi KPI som en del av vår reell tids monitorering og analyse av de ulike arbeidsoppgavene. KPI er, brukt riktig, ett fint verktøy for erfaringsoverføring og indikator for måloppnåelse, men man må ikke glemme de underordnede effektene. Jakten på å nå bedriftens overordnede mål for prosjektet blir hovedfokus, og noen ganger det eneste fokus. Jeg opplevde mange tilfeller av stress og uønskede hendelser som resultat av denne jakten etter best mulig KPI. I forbindelse med en tilsynssak av Nye Veiers prosjekt E6 Innlandet fant Vegtilsynet omfattende brudd på krav til sikring av arbeidsområdene,

samt Nye Veiers styringssystemer. Nye Veier stiller strenge krav til entreprenørs kompetanse og gjennomføringsevne, gjennom bl.a KPI. Greit nok, men resultatet kan bli at små og store «snarveier» tas for å være i stand til å oppnå kravene til KPI. Og når styringssystemene heller ikke er optimale kan slike brudd gi uønskede hendelser. Til sammenligning kunne jeg i starten av min offshorekarriere arbeide på installasjoner som hadde både 500 og 1000 dagers perioder uten uønskede hendelser/personskader. I nyere tid ser jeg sjelden at det går ett år uten slike hendelser, og min tolkning er at KPI er årsaken til det. Når Nye Veier sier at de benytter seg av overflytninger av personell mellom prosjektene for å forhindre tilknytning mm, som i deres øyne resultere i «skylapper», frykter jeg at manglende kontinuitet kan svekke styringssystemene, og dermed åpne for uønskede hendelser

Jeg ønsker Nye Veier lykke til med prosjektet, men klare ikke å gi slipp på at jeg er skuffet. Vi hadde en flott gave i hånda, ved at Kvænangsfjellet var inne på NTP. I en form som vi politikere endelig vedtok etter lang tids kamp fra mange kommunestyrer, partier, enkeltmennesker og organisasjoner. Dette var en fullgod løsning som vi kunne levd med i lang tid, en sikker løsning. La oss håpe at den samfunnsøkonomiske analysen som nå skal gjennomføres går til vår fordel. Hvis ikke planene til Nye Veier blir kraftig forbedret er ikke de i nærheten av det som var minstekrav til mange. Jeg kan ikke skjønne at det som var en midlertidig løsning for sikring mot steinsprang i Rakkenesura kan bli permanent. Vi kan allerede nå se at nettet mellom stagene gir etter for småstein som samler seg opp. Jeg kan ikke skjønne at skredvoller og overbygg kan være en fullverdig løsning som sikrer full regularitet i Mettevollia. Og hva med alle svingene på hver side av fjellovergangen? Nye Veier så Buktemosvingene som ett problem for fremdrift og hastighet, så hvorfor så de ikke det samme med svingene oppover fjellet.

Håper dette prosjektet blir noe vi og Nye Veier kan være stolte av.