Om dårlige og gode investeringer

Det går så det griner - Nordreisa kommune har klatret på kommunebarometeret.
leserbrev

Halti har vært et omstridt tema i kommunen helt siden det første byggetrinnet ble planlagt. Bruk pengene på våre eldre! Puss opp skolene i stedet! Hva med sykehjemsplassene?! At Halti ble utviklet på bekostning av andre tjenester i kommunen var en del av argumentasjonen mot at kommunen skulle bygge både Halti 1 og 2, og den samme argumentasjonen kommer nå som det planlegges en utredning av Halti 3. Enkelte er tvilsomme til om Halti er en god investering, og noen politikere sier rett ut at det er en dårlig investering. Men er dette tilfellet?

Er det for eksempel en god investering å kjøpe noe som har en verdi på 90 millioner kroner for 22 millioner kroner? Nordreisa kommune eier i dag et bygg som hadde en anskaffelsesverdi rundt 90 millioner når det stod ferdig i 2015. Av dette måtte kommunen selv finansiere omlag 22 millioner - resten ble finansiert gjennom statlige og regionale midler. Utgiftene kommunen har tilknyttet bygget betaler i stor grad seg selv gjennom at leietakere fra både offentlige og private aktører betaler en husleie som samlet gir kommunen om lag 2,1 millioner kroner i leieinntekter i året. Rent økonomisk sett er derfor Halti en svært liten utgift for kommunen, kanskje til og med et pluss.

Hvordan kan man så bedømme «avkastningen» fra denne investeringa forøvrig? De fleste av kommunens innbyggere burde være godt kjent med innholdet i 1. etasje på Halti. Nordreisa bibliotek har holdt til her siden bygget åpnet og har – i tillegg til det åpenbare utlånet av bøker –et rikt tilbud til våre innbyggere av alle aldre, og tilbudet brukes mye. I denne etasjen finner du også Nord-Troms museums utstillingslokaler, hvor skoleklasser, lokalbefolkningen og besøkende kan lære om vår historie. Det produseres jevnlig nye utstillinger som formidler ny kunnskap og løfter frem vår kulturhistorie – på våre premisser.

Her finner du også en lesesal og møterom som brukes av Nord-Troms studiesenter (NTSS), som blant annet tilbyr desentralisert sykepleierutdanning og master i Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn. NTSS har i snitt godt over 1000 kursdeltakere og 120 studenter i året og hele 90% av disse blir i Nord-Troms. NTSS er svært viktig for å både rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft i en region som sårt trenger dette.

I foajeen finner besøkende informasjon om nasjonalparken og nasjonalparklandsbyen Storslett, om reiselivsbedrifter, overnattingssteder og ulike opplevelser Nordreisa har å by på. Om sommeren er dette også turistinformasjon og arbeidsplass for ungdommer.

Halti kulturscene og Nordreisa kino har vært en ubetinget suksess siden det åpnet i oktober 2015. Kinobesøket vokser (det ble solgt 6000 billetter bare i 2018!), Hålogaland teater er jevnlig innom, og i sommer kom også gladnyheten om at Halti fra 2020 blir fast stoppested for Riksteateret. Siden åpningen har vi fått overvære fantastiske konserter med alt fra Vamp til Stjernekoret, i tillegg til konferanser, boklanseringer og mye, mye mer. Det går så det griner - Nordreisa kommune har klatret fra en 304. til en 171. plass på kommunebarometeret for kultur bare det siste året!

Så er det også en del som ikke benytter seg av disse tilbudene, og det er selvfølgelig helt greit, men kanskje er dette viktig for fastlegen som velger å bosette seg i Nordreisa, eller hun som etter noen år i hovedstaden har lyst til å vende hjem til Nordreisa for å stifte familie. For mange er et attraktivt kulturtilbud med på å gi en attraktiv og levende kommune å bo i.

Om 1. etasje på Halti på mange måter er kommunens utstillingsvindu, så er det i 2. etasje på Halti at mye av dette skapes.

Bygget huser et 40-talls leietakere innenfor regional, statlig, kommunale og privat sektor. For flere av disse er det overhodet ikke gitt at de har kontorsted i Nordreisa, eller at de i det hele tatt hadde blitt etablert om det ikke hadde vært for Halti. Ut fra arbeidet som legges ned på Halti, og miljøet og nettverket som finnes her, skapes det arbeidsplasser. Disse igjen gir økte rammetilskudd og skatteinntekter. Også som arbeidsmiljø har Halti en tydelig tiltrekningskraft –per dags dato er det ingen ledige kontorlokaler på Halti, og slik har det vært lenge.

Arbeidsplasser skapes også gjennom en lang rekke prosjekter og tiltak som Halti-miljøet både står for selv, eller er del av. De fleste av disse er finansiert av internasjonale, statlige eller regionale midler. Her kan vi for eksempel nevne Landsbyspelet, som er et samarbeid mellom fem av aktørene på Halti. Forestillingen Mun Kultani støttes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Halti kvenkultursenter, HATS/Troms Fylkeskommune, VO-middelordningen, og Den kulturelle skolesekken i Troms – i tillegg bidro 60 voksne og barn med en egeninnsats som omregnet i kroner og ører blir 850 000,-.

At disse prosjektene skapes og får form på Halti er ingen tilfeldighet. Å være samlet under ett tak gjør det enklere å møtes, å idémyldre og videreutvikle. De ulike aktørene på Halti bygger på hverandres styrker og kompetanser, og gjennom samarbeid klarer man å realisere prosjekter og tiltak som er langt større enn hva den ene aktøren ville fått til alene. Opp gjennom årene har det også blitt flere samarbeid på tvers av landegrensene, og det skapes nettverk som vi tar med oss inn i fremtiden.

Dette skaper verdier for kommunen og kommunens befolkning. Samarbeidspartnere utenfra, fra inn- og utland, er overveldet over hva vi har på Halti og dette kompetansmiljøet blir brukt som eksempel andre steder. Jeg har opplevd flere enn én gang at folk utenfor bygda sier «Reisaværingene er så flinke, de får ting til å skje, og det skjer jo ting hele tiden!». Halti og de aktørene som er der har sammen blitt et kraftsenter i Nord-Troms – og det er så vidt begynt.

Målet med en investering er å skape langsiktige og gode avkastninger, Nordreisa Arbeiderparti er trygge på at Halti er en god investering som skaper verdier for kommunen, for næringslivet - og ikke minst for befolkningen av alle aldre