VEL MENT:

Nattsvart mørketid

Det er tiden for det nå, den nattsvarte mørketiden har begynt, skriver Pål Vegard Eriksen.

VEL MENT-SKRIBENT: Pål Vegard Eriksen.  Foto: Isabell Haug

leserbrev

«Vi går langs brøytekanten, og ser lysan neri verre. Det mørkne fort i dag, men vi e vant te alt det derre». Slik innleder den avdøde bautaen, Trygve Hoff, den nydelige teksten til «Kjærlighetsvise i mørketid».

Når dette skrives er kommune-, fylkestings- og kirkevalget over for denne gang, og oversikten over de ulike kommunestyrene i Nord-Troms har smått begynt å offentliggjøres. Antakelig pågår det også noen heftige forhandlinger bak lukkede dører rundt omkring, som går ut på hvem som skal samarbeide med hvem, hva man vil ha, og ikke minst hva man er villig til å ofre. Selv etter lange og intense uker med valgkamp skal det altså kjempes noen strategiske kamper, og slites med de som kanskje attpåtil higer etter posisjoner.

«Førr alle oss som bor her, e det nåkka som e viktig. At det vi driv og kjempe førr som vanlig folk e riktig», synger Hoff.

Likevel har vi de som gir fullstendig blaffen i både politikk, posisjoner, hva som blir gitt og hva som blir ofret. Kanskje de rett og slett er på bærtur? Kanskje de er fornøyde så lenge de får fylt opp fryseren med naturens egne godsaker før vinteren er innenfor dørstokken?

Nå er selvsagt ikke bærplukking ene og alene skyldig, kanskje ikke i det hele tatt, men uansett hva som er de reelle årsakene, så er det i alle fall et faktum at det er et betydelig antall mennesker som unnlot å stemme også ved dette valget.

«Nattsvart mørketid» er sentralt i Hoffs sang, og det må vel være den tiden vi nå beveger oss inn i han synger om? Den nattsvarte høsten og vinteren her nord?

Atter andre, inkludert undertegnede, er for tiden opptatt av at veistikkene altfor mange steder later til å vente på seg også i år, slik som det er hvert eneste år. Det til tross for at mørketida for lengst har gjort sitt inntog, så man kan jo undres; hva venter de ansvarlige egentlig på?

De hvite stripene som skulle vært langs veikanten har jeg imidlertid gitt opp, jeg har funnet ut at det umulig kan være noens a n s v a r å sørge for at de er på plass, men at det nok heller er en oppgave som er overlatt til tilfeldighetene.

Videre er jeg opptatt av at veldig mange bilister kjører rundt med kun ett lys, og noen ganger knapt nok det. Samtidig er det mange som ferdes langs veiene som tilsynelatende enda har refleksen pakket godt ned i vinterskuffen fra i fjor, istedenfor å ha den på seg. Igjen: Mørketida er her, så hva venter vi egentlig på?

Denne tiden, og månedene framover, særlig inntil snøen kommer, kan være riktig så mørk. For en bilist kan det rett og slett være svært utfordrende å fange opp konturene langs veien. Har man endatil ikke billysene på stell, og møter veifarende uten refleks, eller vilt for den saks skyld, så kan det oppstå veldig farlige situasjoner. Mange ganger går det bra, men noen ganger går det også nesten veldig galt. Og skillet derimellom behøver ikke være større enn et nåløye.

«No ska vi sku det kainn du tru - kom, ska æ varme hainda. Du har jo mæ, og æ har dæ, då treng vi ikkje ainna», synger Hoff.

Vi er mange som har noen vi bryr oss om, og som vi er glad i, og skal vi unngå ulykker, skader og det som verre er, så må veistikkene opp, vi som skal ut å ferdes må finne fram refleksen, og vi som er sjåfører må skifte lysene på bilen så snart behovet melder seg. På den måten kan vi alle bidra til å minske risikoen for trafikktragedier. Det er tiden for det nå, den nattsvarte mørketiden har begynt.

Når det gjelder nevnte valg og de politiske forhandlingene som pågår for tiden, uansett hvordan de måtte ende, så tenker jeg at det neppe blir noen nattsvart mørketid. Så lenge politikerne våre har «lysene» i orden langs den veien de ferdes, så skal vel de neste fire årene gå tålig greit for de fleste av oss i Nord-Troms – for her er nok «refleksene» på allerede, enten vi har stemt eller ikke.