VEL MENT:

Dialogfella

Etter mine observasjoner betyr det som oftest at lokalbefolkningen må godta utbyggernes vilje og vi sitter igjen med lite selv, skriver Sandra Márjá West.

8Foto: Naina Helén Jåma 

Sandra Márjá West
leserbrev

For en måned siden var det folkemøte om vindkraft i Birtavarre i forbindelse med årsmøtet til Kultur og Næring i Indre Kåfjord (KNIK). Jeg har tenkt mye på møtet både før og etterpå.

På møtet var fire ansatte fra firmaet ST1 og Grenselandet AS. De fremholdt at kåfjordinger selv skulle velge ut et område som vi mente var egnet. Selv påsto de at de ikke hadde sett seg ut noe bestemt sted for utbygging. Jeg har vanskelig for å tro at man vil bruke tid på møter i kommuner der man ikke har sett seg ut konkrete områder.

Som sametingsrepresentant har jeg kjennskap til flere andre saker der vindkraft står for arealinngrep i samiske næringsområder, og burde ikke ha blitt overrasket over at utbyggere ville komme hit også. Storheia i Fosen er et kjent eksempel i Sápmi. Davvi vindkraftverk på Rásttigáisa i Tana et annet. Det som går igjen er at naturområder raseres og at eksisterende næringer presses ut til gevinst for eiere utenfra.


Sandra M. West

Navn: Sandra Márjá West

Alder: 29

Bosted: Olmmáivággi

Yrke: Festivalsjef for Riddu Riđđu

Skriver helst om: urfolksrett og rognbollesuppe


Sameksistens og dialog er to ord som går igjen i arealinngrepssaker og etter mine observasjoner betyr det som oftest at lokalbefolkningen må godta utbyggernes vilje og vi sitter igjen med lite selv.

På møtet i Birtavarre ble det påstått at dialogen med reindrifta rundt Rásttigáisá har vært god, og Harald Dirdal sa at det har vært gjennomført 50-60 møter med reindrifta i forbindelse med utbygging av Davvi vindkraftanlegg. Det ble også påstått at reindrifta selv hadde utpekt området som egnet for utbygging. Det forbauser meg at Grenselandet AS kan servere blank løgn på et offentlig møte. Videre påsto de at Sametinget har nektet å møte dem, men det stemmer heller ikke. De fikk tilbud om møte med administrasjonen.

Det går igjen at antall møter brukes av utbyggere som en målestokk på “god dialog”. Jeg stiller meg spørsmålet om hva innholdet i møtene har vært og hvordan det oppleves av menneskene på andre siden av bordet, som ikke har de samme ressursene å slå i bordet med og som ikke har mulighet til å bestille egne forskningsrapporter som underbygger deres syn. Synes reindrifta i Tana at dette er god dialog?

Dakota Access Pipeline (DAPL), en kontroversiell oljerørledningsutbygging i Nord-Dakota, ble i mars i år stoppet av en føderal domstol i Washington DC og det ble beordret omfattende miljøgjennomgang. Utbyggerne av DAPL bruke også antall møter med de berørte urfolkene som “bevis” på god dialog. De berørte urfolkene var uenige i denne påstanden. DAPL-saken fikk så stor negativ oppmerksomhet at selv norske banker måtte trekke investeringene sine etter stort press fra urfolk, miljøorganisasjoner og sine egne kunder.

Infomøte med utbygger i arealinngrepssaker er og blir et dilemma for meg: La være å møte opp og ikke bli opplyst om hva som skjer - eller møt opp og bli telt med i utbyggers statistikk og bevis for god dialog?


VEL MENT:

– Du blir vel sørpå?

I sitt første Vel Ment-innlegg skriver Sandra Marja West om hvorfor hun flyttet hjem.