Debattinnlegg:

Skredsikringen på Arnøya: - Menigmann og politikerne har overprøvd faginstansene

Kolbein Simonsen mener fagfolk er de rette til å vurdere hvilke skredtiltak som er å anbefale for Arnøya.

Kolbein Simonsen vil gjerne ha på plass en form for skredsikring på fylkesvei 7940 forbi det skredfarlige område på Singla på Arnøya.  Foto: Torbjørn O. Karlsen

leserbrev

Ser at skredproblemene på Arnøya er diskutert på årsmøtet i Senterpartiet og det er konkludert med at skredtårn ikke er et alternativ som midlertidig løsning her. Det ble vist til et forsøk med helikopter og daisybell for å få ned snømassene i området og da resultatet uteble konkluderer en med at skredtårn ikke er egnet til formålet.

Jeg har kommentert dette ved flere anledninger men jeg har ikke samvittighet til å lå være ta opp saken på nytt. Det er fordi en endelig løsning med tunell er langt fram i tid og imens må de som pendler gjennom området leve med en økende usikkerhet. Dette på grunn av økende ustabile forhold som sannsynligvis skyldes klimaendringene.  I dag flyter pengene ut til masse nødvendige tiltak på grunn av koronaskrisen m.m. og jeg tror at det blir vanskelig å finne penger til tunellen i overskuelig framtid.

Fylkeskommunen, vegvesenet og en engasjert konsulent med erfaring fra skredsikring rundt i verden, gjennomførte et møte på Skjervøy hvor de forslo en midlertidig løsning for å redusere usikkerheten for de som kjører gjennom området. Endelig løsning var fortsatt tunell.

Forslaget var å sette opp ca. 20 skredtårn i området rundt Singla og ta ned snøen når de mente det vår fare for skred. Folk på øya og lokale politikere har ikke tro på en slik løsning og de har satt det hele på vent. Dette av frykt for at det skal bli den endelige løsningen.

I forslaget til midlertidig løsning var det ellers tatt med reservefergeleie og visse utbedringer i Langfjord. Disse tiltakene må en gjerne sløyfe dersom en ellers reduserer risikoen for veitrafikken.

Slik jeg oppfattet skredtårnprosjektet så var det basert på ca. 20 skredtårn i skredfarene rundt Singla. Skredtårnene skulle etableres på fundament i skredfarene og disse kunne demonteres og flyttes til andre områder etter bruk. Skredtårnene skal lades med 15 sprengladninger i hvert tårn, etter hva jeg har erfart, og de vill kunne fjern-utløses.

Jeg spurte om det ville være sikkert å passere området når dette var på plass og de bekreftet at de ville ha så god kontroll at det ville være sikkert. De mente ellers at de kunne garantere at stengningstiden på grunn av ras vil kunne reduseres med ca. 70%. Konsulenten hevdet at skredproblemene i området var relativt enkle å takle i forhold til de prosjektene de hadde gjennomført rundt omkring i verden.

Jeg tror dem når de sier at det vil være tilstrekkelig effekt av sprengladningene når de utløses samtidig i området rundt Singla. Effekten må bli enorm i forhold til et enkelt daisybell-smell i fjellsiden.

For meg, som kjører minst 3 ganger tur-retur gjennom området, er det usikkerheten når jeg passerer området med åpne bommer som er problemet. Jeg vil tru at for de som kjører daglig må dette være en enorm belastning og jeg er forundret over at ikke flere har reagert her.

Menigmann, lokale politikere og fylkespolitikere har meninger om effekten av slike skredtårn. Dette er et vanskelig fagområde og en bør derfor overlate til fagfolk å ta stilling til slike vurderinger.

Overvåkningsprosedyrene ville være at når de ved hjelp av overvåkning av snø, værforhold m.m. finner ut at de skal sprenge ned snøen så stenger de bommene, gjennomfører sprengningen og rydder området. Slik vil det være inntil værforhold og snøforholdene har endret seg så mye at det må sprenges på nytt.

Det som skjer nå er at fagmyndigheter og fylkeskommunen vil toe sine hender dersom det skjer en ulykke i skredområdet og si at kommunen har satt det hele på vent. Kommunen har overprøvd faginstansene sitt råd om midlertidig sikring av området og vegvesenet vil ikke kunne sikre området ved bruk av et enkelt helikopter med daisybell.

Faktum er at menigmann og politikerne har overprøvd faginstansene. Menigmann vil aldri kunne stilles til ansvar for sine meninger men Skjervøy kommune vil være moralsk ansvarlig om noe galt skulle skje.

Samfunnet er blitt mer og mer komplekst og de beste til å løse vanskelige sektorproblemer må være fagfolkene på hver sitt område. En går jo til lege når en føler seg syk. Det er lenge siden en gikk til naboen.

Ja de som er engasjert her gjør det sikkert i beste mening men jeg må si som Greta Thunberg i FN: «How dare you»

Langfjord 16.03.21

Kolbein Simonsen