Debattinnlegg

MDGs klimapolitikk - fra ord til handling

Høyres Tonje Nilsen mener det kreves et klimaparti ved roret i norsk politikk. Det er vi i MDG helt enig i - og derfor må vi sørge for et regjeringsskifte ved årets Stortingsvalg.

Kriss Rokkan Iversen, MDG  Foto: Marius Fiskum

leserbrev

Høyre sitt slagord i denne valgkampen er å “kutte utslipp, ikke utviklingen”. Det er en falsk motsetning å sette opp utvikling og utslippskutt mot hverandre, og et tafatt forsøk på å dekke over sin egen klimafiasko gjennom åtte år ved roret. 


Debattinnlegg:

MDGs klimapolitikk – et ønske uten effekt

Siden Høyre tok over roret i 2013 har klimagassutslippene gått ned med 8%. De har ikke vært så lave siden 1993. Det er fordi Høyre har gjennomført tiltak som kutter utslippene – ikke utviklingen.


På de åtte årene den Høyre-styrte regjeringen har hatt makt, har utslippskuttene vært marginale. Fra regjeringen tiltrådte i 2013 til før koronapandemien i 2019, gikk utslippene ned med 5 prosent. Til sammenligning kuttet Sverige 28,5 prosent, Danmark 37 prosent, Storbritannia 43,8 prosent prosent og EU 20 prosent fra 1990 til 2019. De største kuttene under denne regjeringa kom på grunn av korona, blant annet fordi vi fløy mindre, kjørte mindre og pumpa mindre olje - ikke på grunn av regjeringens klimapolitikk. 

Regjeringens selvskryt vitner om ekstremt lavt ambisjonsnivå. For hvert år Erna har styrt, har kuttene gått for sakte, og tiden renner ut.

Den største klimahendelsen er ikke de minimale kuttene Høyre liker å skryte av, men derimot at Norge frigjorde 115 milliarder til investeringer i fossil energi, og at regjeringen fortsetter å lyse ut oljelisenser selv om IEA og FN slår fast at vi må slutte å lete etter mer olje og gass for å klare 1,5-gradersmålet.

Med de såkalte tiltakene Regjeringen legger opp til, vil utslippene bare gå ned med 20% - og ikke være i nærheten av å bidra til vår del av Parisavtalen. Dette er i beste fall et resultat av dårlig kalibrering. I verste fall en planlagt “utvikling” som styrer oss milevis unna regjeringens eget klimamål (50 prosent kutt i 2030) og det som er nødvendig for å nå 1,5-gradersmålet.

MDG er den eneste garantisten for at vi når klimamålene våre. 

Fordi MDG går til valg på å gå fra ord til handling i klimapolitikken. Vi vil kutte norske utslipp med 80% innen 2030, og gjøre Norge til en internasjonal ledestjerne i det grønne skiftet. Vi setter Norges høyeste klimamål av to grunner. For det første, mener vi at Norge som en velstående nasjon, som har bygd sin rikdom på olje, har større ansvar enn enn de fleste land til å redusere globale utslipp. For det andre, mener vi at fremtidens mest inntektsbringende industrier og største muligheter til å skape arbeidsplasser ligger på den andre siden av en storstilt, grønn omstilling. 

Mens Tonje Nilsen mener at  “Konsekvensene av stans i norsk olje og gass er fatale for nordmenn, verden og klimakrisa”, mener jeg og MDG at det fatale er klimaendringene vi står midt oppi. Klimaendringene som vi nå ser konsekvensene av i form av dødelig ekstremvær, naturkatastrofer, raserte hjem, klimaflyktninger og dårligere matsikkerhet. 

En omstilling vekk fra oljeindustrien vil heller ikke, som Nilsen påstår, sende 200.000 nordmenn ut i arbeidsledighet. 

Statistisk sentralbyrå anslo i 2020 at i underkant av 150.000 personer jobbet direkte eller indirekte med olje og gass i 2018. Dette tallet inkluderer både sysselsatte i oljeselskapene, direkte vare- og tjenesteleverandører, stillinger i offentlig, kommunal og sivil statlig forvaltning samt næringer som kun indirekte leverer varer og tjenester til olje- og gassindustrien men som ikke er spesialisert mot olje og gass som f.eks IT-konsulenter, renholdsarbeidere, hotellansatte og regnskapsførere. Antall direkte sysselsatte i petroleumsnæringen hos oljeselskapene var ifølge nasjonalregnskapet for 2018 knapt 24.000. Rundt halvparten av disse vil ha mulighet til å gå av med tidligpensjon innen 2035.

En forutsigbar og kontrollert avvikling av oljenæringen innebærer altså ikke at alle de 150.000 personene som direkte og indirekte er tilknyttet olja i dag, må bytte jobb. Inkludert i dette tallet er offentlig ansatte, kommunalt ansatte, folk ansatt i kraftbransjen, samt mange som leverer varer og tjenester både til oljenæringen og til andre næringer uavhengig av olja. Det er ikke gitt at disse vil miste jobben dersom oljenæringa trapper ned.

Det som derimot vil føre til arbeidsledighet er en ny reprise av 2014 der oljeprisene stupte og sendte mange tusen ut i arbeidsledighet over natta. Å velge å stikke hodet i oljesanda når vi ser at verden omstiller seg vekk fra fossilt, når etterspørselen vil synke, og vi står midt i en klima- og naturkrise, er å styre oss inn for en planlagt krasjlanding.

Nilsen uttrykker også bekymring for at MDG ikke får med seg folk på klimatiltak - og at vi kun ønsker påbud og forbud. Det er ren valgkampretorikk fra Høyre, og ikke politikk. 

For MDG er et JA-parti:

Vi sier ja til å stanse klimaendringene, med å snu ryggen til olja.

Vi sier ja til en ren natur, med mindre søppel på avveie, mindre nedbygging og rasering av umistelig natur.

Vi sier ja til kollektivtransport i hele landet, som er billig, tilgjengelig og behagelig. 

Vi sier ja til at det skal lønne seg å velge klima- og miljøvennlige alternativer.

Vi sier ja til renere luft, med mindre svevestøv og eksos.

Vi sier ja til tryggere skoleveier, med hjertesoner rundt skoler og bedre gang- og sykkelveier.

Sannheten er at ingen av de fire store partiene tør å gjøre det som faktisk må til for å nå klimamålene våre. Ingen tør å gjøre noe med kjøttforbruket, ingen tør å gjøre noe med olja, og ingen tør å gjøre det dyrere med bensin og diesel. 

Det tør MDG. 

Miljøavgiftene som tas inn, ønsker vi at skal fordeles uavkortet tilbake til befolkninga, uten at det går innom skattesystemet og staten. Med vårt system vil folk bosatt i kommuner med redusert arbeidsgiveravgift få dobbelt så mye utbetalt enn de som bor i mer sentrale strøk. Med våre beregninger medfører dette at hver person i distriktene med redusert arbeidsgiveravgift – 1 av 5 i Norge – vil få utbetalt ca. 1600 kroner i året. For en familie på fire vil det gi en utbetaling på 6 400 kroner per år. 

Det kan virke ut som at mange partier er livredde for å øke bensin- og dieselprisen, men om du spør de samme partiene om de er enig i at forurenser skal betale, svarer de fleste ja. En logisk brist der altså.

Så hva mener Høyre?

På sine hjemmesider påstår de at “Det skal lønne seg å velge grønt, og være dyrt å forurense”. I virkeligheten har de brukt åtte år på det motsatte. 

For hver krone de har brukt på å kutte bompenger siden 2013, har de brukt fattige 10 øre på å redusere billettprisene i kollektivtrafikken. På de åtte årene de har hatt makt, har de brukt skattebetalernes penger på å holde bensin- og dieselprisen lav når vi vet at transport er en av en av de største sektorene for klimagassutslipp. Og på åtte år i regjering, har de bygget ned rekordmye natur til fordel for kapasitetsøkende, klimafiendtlige motorveier. 

Siden FNs siste klimarapport har MDG fått rekordmange innmeldinger i hele landet, og vi har aldri ligget bedre an før et stortingsvalg. Dette - ikke til tross for, men på grunn av - at kun MDG prioriterer klima og natur så høyt at vi setter et ufravikelig krav om stans i oljeleting for å støtte en regjering. Det forteller meg at folk har fått nok av politikerprat, og er klare for politikere som er villige til å handle som de snakker.  

Jeg er enig med Nilsen i at det er mulig å kutte utslipp og fortsatt leve like gode liv. Og der tror jeg vi har folket i ryggen: Alle de som ønsker ren luft å puste i og en natur som er intakt. Alle de som bryr seg om at oljearbeiderne skal ha en jobb å gå til. Alle de som ønsker barna en trygg framtid. 

MDG  er det eneste partiet som er villig til å kutte utslipp gjennom faktisk handling - og ikke bare på papiret. Derfor er den viktigste klimahandlingen du som leser dette kan gjøre i år, også den enkleste. Bruk stemmeretten din i dag og stem på MDG.