Debattinnlegg

Syke dyr som dør i fjøset er dårlig reklame for norsk landbruk

Å sikre at minstekravene i norsk forskrift følges bør anses som en forutsetning for et aktivt landbruk, skriver Live Kleveland i Dyrevernalliansen i dette debattinnlegget.

  Foto: Berit Roald - NTB

Live Kleveland fra Dyrevernalliansen   Foto: Audun Braastad - NTB

leserbrev

Kuer som beiter i grønt gress er det norske forbrukere får presentert i reklame. Stygge bilder av lidende griser i mørke og skitne binger er det de får se når uanmeldte varslere fra Nettverk for dyrs frihet tar seg inn i fjøsene og fotograferer.

De fleste vet ikke hva som foregår, og mange av de få som vet våger ikke rope varsko. Men det er også noen som er villige til å gå noen ekstra mil for dyra. Blant dem, de 69 veterinærene som nå har varslet landbruks- og matministeren om at de ikke får gjort jobben sin. Dette bør du ta på alvor, Sandra Borch. Om ikke for dyrene, så for de mange bøndene som fortsatt gjør en anstendig jobb.

De fortvilte varslene fra veterinærer i Mattilsynet bekrefter inntrykket fra aktivistene. Det gjør også rapporter fra KPMG og Riksrevisjonen. Rapporten fra Riksrevisjonen viser at det i gjennomsnitt tar syv år fra første inspeksjon til aktivitetsforbud blir innført i de aller groveste dyremishandlingssakene.

Til å sjekke dyrevelferden trengs det veterinærer. Det trengs også jurister som kan sørge for gyldige vedtak, og sikre beviser som etterforskerne i dyrepolitiet kan legge frem i retten. Dette er ikke en type arbeid som frivillige dyrevernsnemnder kan gjøre på fritida, eller veterinærene i Mattilsynet kan få unna på ti minutter. Det er på tide å innse at anstendig oppfølging av dyrevelferd koster.

Dyrevernalliansen har nå bedt Stortingets næringskomité om 130 millioner kroner i friske midler til Mattilsynet - øremerket flere veterinærer og et moderne datasystem som gjør det enkelt å følge opp de mange alvorlige sakene ved hjelp av automatikk og god søkbarhet. Også Veterinærforeningen har kommet med et tilsvarende krav for å sikre dyrevelferden.

En ting er sikkert, jo flere ganger norske forbrukere får se hvordan tilstanden er i norske fjøs, jo dårligere appetitt får de på kjøtt, egg og melk fra den norske bonden. Å sikre at minstekravene i norsk forskrift følges bør anses som en forutsetning for et aktivt landbruk. Vår anbefaling til den nye landbruksministeren er tydelig: Rydd opp!