Debattinnlegg

Kampen for distriktslandbruket står nå – eller aldri

Vil bygdene våre overleve – eller vil de bare gå en stille død i møte? Bare framtida vil gi oss svar.

Ole Anton Teigen på gården sin på Svensby  Foto: Kristina Båtnes Hestdahl

leserbrev

Undertegnede har vært på landsmøtet i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Det å være sammen med nærmere 150 småbrukere og deres samarbeidspartnere er en stor, sterk og sjelsettende opplevelse. Man får en følelse av samhold og styrke som ingen kan rive, og ta fra oss.

Kvelden før landsmøtet var det en rekke gode seminar om beiterett kontra hytteutbygging, om Reko- ringene og ungdoms- og kvinneseminar.Det var organisasjonsopplæring av ungdomsdelegatene.

Høydepunktet på kvelden var teaterforestillinga «Bondetinget» - dokumentarteater om norsk landbrukspolitikk de siste hundreåra.

Det var ei sterk fortelling om faglaga, om samvirke og Stortinget si rolle i forbindelse med de årlige jordbruksforhandlingene. De lot oss se inn bak scenen ved Hitra aksjonen på 70 tallet og jamstellingsvedtaket i Stortinget og om årets Bondeopprør sammenlignet med Hitra aksjonen for 50 år siden.

Om to år er NBS 110 år, i tjeneste for den frie bonden. Landbruket har vært i ei rivende utvikling. Nå produserer knapt 36.000 registrerte bruk mer mat, og billigere enn 350.000 bønder gjorde rett etter krigen.

Aldri tidligere har så få småbrukere og bønder produsert så mye - for så lite penger.

Konsekvensene er utarma bygder, nedlagte gårder, utdøende bygdesamfunn og et raseri som feier over landet – gjennom Bondeopprøret.

Vil bygdene våre overleve – eller vil de bare gå en stille død i møte? Bare framtida vil gi oss svar.

Landsmøtet åpnet med en god og framtidsretta tale av leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Kjersti Hoff.

Talen var gode svar på Bondetinget sine problemstillinger og spørsmål. Kjersti poengterte behovet for at ALLE matprodusenter må få hevet inntektene betraktelig og i løpet av 4 år må inntektsgapet tettes mellom matprodusenter og sammenlignbare grupper i landet.

Punkter som ble poengtert var: Norge trenger flere matprodusenter, bærekraftig landbruk, norsk mat i et evighetsperspektiv og bygdeliv må framsnakkes slik at man får unge til å bosette seg på bygda.

Så fulgte generaldebatten med mange gode og klare innlegg. Tromsbenken var svært aktiv med Birger Bull, Inske De Buhr, Harald Evanger og Frank Valø.

Men den som fikk stående applaus flere ganger var Bondeopprørets leder Tor Jakob Solberg. Et så kraftig og klart innlegg er det lenge siden man har fått framført på et landsmøte i NBS.

DET ER NÅ, eller aldri. Kampen for å berge norsk matproduksjon på norske ressurser. Uten at norske matprodusenter kan ha ei anstendig inntekt, så er det slutten på det norske distriktslandbruket.

Så var det festmiddag med taler. Tre kjemper ble takket av. Redaktør av avisa Småbrukeren Leonid Rødsten, mange årig generalsekretær Olaf Godli og bondekjempen John Petter Løvstad-

Landsmøtets andre dag åpnet med vår nye landbruks- og matminister Sandra Borch. Sandra var klar og tydelig og refererte til regjeringsplattformen – Hurdalsplattformen.
Hun var innom følgende temaer i talen: Landbruk i hele landet på norske ressurser, Bøndene må ha inntektsøkning, opptrappingsplan, nye og flere investeringsmidler til små og mellomstore bruk, importvernet er kjempeviktig for å ha norsk matproduksjon og en skal føre en restriktiv jordvernpolitikk.

Landsmøtet var over – et landsmøte som vil bli husket i lang tid. Man satte seg ned og tenkte i det stille. Det jeg hadde opplevd de to siste dagene skulle ALLE matprodusenter ha vært med på.

Tankene går tilbake til de gamle som kjempet for å bevare bygdene og landbruket. Hadde de sett utviklinga ville de ha snudd seg i gravene, MEN hadde de vært på årets landsmøte i NBS hadde de reist seg opp og løftet armen og knytta neven og ropt:

KAMPEN STÅR NÅ - eller aldri.