FN’s Barnekonvensjon feirer 25 år. Det tok FN 10 år å bli enige om det som med rette kalles «barnas grunnlov». Den utdyper og konkretiserer barna menneskerettigheter, til forskjell fra de voksnes. Ingen FN-konvensjon har større oppslutning av verdens land enn denne, og kun 3 har ikke gjort den gjeldende i eget land. Det betyr ikke at alle barn har det godt.
Stortinget har grunnlovsfestet barnas gjennomgående rettigheter. Altså er barnekonvensjonen norsk lov med forrang i forhold til andre lover. Det betyr at dersom barnekonvensjonen gir barna bedre rettighetsvern enn andre lover i spesielle saker, skal barnekonvensjonen gjelde. Derfor utfordres prinsippet om barnets beste i sakene om de lengeværende asylbarna i Norge.
Fylkesmannen i Troms startet «Sjumilssteget for barn og unges beste» i 2009. Sjumilssteget er blitt en suksessoppskrift om hvordan barnas rettigheter blir gjort praktisk og anvendbar i kommunene. Kommunene i Troms har vært foregangskommuner i så måte. Arbeidet har skapt så mye nasjonal interesse at Regjeringen har gitt Fylkesmannen oppdrag å spre Sjumilssteget til alle landets fylker. Arbeidet ledes av tromsømannen Eivind Pedersen, en senior i Norge hva gjelder barnevern og barns rettigheter. Røde Kors i Troms og andre organisasjoner har også fokus på dette.
Høstens fokus på risiko for overgrep av ulik karakter, mangelfull varsling og handtering av varsel om omsorgssvikt eller mobbing, så vel som politiets kritikkverdige handtering av konkrete saker forteller oss at også i Norge har vi en vei å gå. Jeg gleder meg dog over at vi i Tromsø og Harstad har politimestere med stort fokus på barnas trygghet, og et Barnehus som utgjør en solid innsats for barns rettssikkerhet og domstolenes handtering av slike saker.
Sjumilsstegets fokus på Barnekonvensjonen har henvendt seg både til fagfolk i kommunene og til politisk og administrativ ledelse. Slik har det blitt økt forståelse og et bredere samarbeid om den gode oppvekst for barna. Alle kommunene i Troms har nå Ungdomsråd, noen også Barnas og ungdommens kommunestyre. Selv om vi fortsatt kan bli bedre, er det langt oftere enn før blitt en selvfølge at barna på ulike måter skal tas med i det som skjer lokalt. Uttrykket «ingenting om oss – uten oss», er en formulering som kommer fra våre ungdomsråd og som viser barn og unges vilje til å delta i samfunnsutviklingen.
Også andre rettigheter er i rask bedring. Barneverntjenestene er faglig og bemanningsmessig styrket. Voksne bidrar til å forebygge, avverge, oppdage, reagere og behandle vold mot barn. Gradvis åpnes det for et mer aktivt liv for barn med funksjonsnedsettelser. Nesten alle barna har plass i barnehage som, ved siden av familien, er blitt samfunnets viktigste oppvekstarena.
Tross 25 år med Barnkonvensjonen lever barn i Troms i en fattigdomssituasjon. Barn mobbes i skolene uten at voksne gjør noe med det. Derfor må det psykososiale miljøet i skolene fortsatt være i fokus. Min klare anbefaling har vært lenge at den rektor som ikke handterer mobbing på skolen bør få seg en annen jobb!
NAV viser manglende fokus på barna, selv om hensynet til nettopp barna er presisert i lov-verket de forvalter. Svikt i enkeltsaker hos politiet og hjelpeapparatet viser at mye fortsatt må forbedres.
Det ligger mye klokskap i et engelsk ordtak som Utdanningsdirektøren i Troms, Ingrid Hernæs, ofte bruker: it is easier and cheaper to build a child, than to repair a broken man.