Hermod Bjørkestøl, skientusiasten fra Uløybukt, er gått ut av tiden, som de sa i gamle dager Dette uttrykket er etter min mening så dekkende for en søkende, vital og aktiv kar som Hermod var så å si helt fram til siste stavtak i sitt livsløp.

Da jeg i Årboka «Menneske og miljø i Nord-Troms» 2012, portretterte Hermod, hadde artikkelen overskriften «Sporsetteren». Dette portrettet er også å finne i Troms Skikrets sin 100-års jubileumsbok «Skispor i Troms ... fra lokale grender til globale egner». Tittelen er representativ ikke bare for skisporten i Troms Skikrets, men også for Hermod som langrennsløype-konstruktør på øverste internasjonale nivå.

Sammen med sine kamerater i hjemtraktene lagde han skispor for så senere å utvide «løypenettet» både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. For å bringe langrennssporten inn i en mere tidsriktig versjon, ville Hermod lage publikumsvennlige traseer der så vel TV-seere som publikum inne på selve skistadion kunne følge løperne nærmest kontinuerlig i de sløyfene hver distanse besto av. Dermed kan vi definere han både som en langrennssportens reformator og konservator i samme person. Med sitt kyndige blikk betraktet Hermod terrengets topografi og de muligheter som lå der for å lage flotte traseer slik at skisporene tilfredsstilte de gjeldende formelle normer.

Grunnlaget for sin internasjonale karriere på dette feltet la han da han som rennleder i Holmenkollen, fikk Skiforeningens mandatet til å modernisere langrennsøvelsene i nasjonalanlegget. Poenget var å gjøre arrangementet mer publikumsvennlig med relativt korte sløyfer der løperne flere ganger var innom arenaen til passering. Samtidig lettet dette TV-produksjonen slik at publikum kunne følge TV-sendingen på storskjerm. I Salt Lake City ble Hermods OL-løyper både høyt verdsatt og normdannende, en anerkjennelse som ble signert med navnet «Hermod Hill» på en avgjørende motbakke i denne traseen.

Hermod har vært ansvarlig for langrennsløypene i 5 – fem – OL i perioden 2002 – 2018 samt for VM i Holmenkollen i 2011.

I sine mest vitale år var han både rennleder for langrennsøvelsene i Holmenkollen samtidig som han var leder av langrennskomiteen i Norges Skiforbund. Gjennom sitt store engasjement og faglige dyktighet på dette feltet, hadde han utenom det å være det internasjonale skiforbundet, FIS, sin fremste ekspert på løypetraseer, også flere andre verv på det øverste nivået i internasjonalt langrenn. Med bakgrunn i dette er han hedret med FIS sin høyeste utmerkelse; æresmedlemskap!

Spesielt interesserte kan lese nærmere om hans liv og levnet i kapitlet om langrenn i boka «Skispor i Troms ... fra lokale grender til globale egner».

Apropos denne boka: Styret i Troms Skikrets hadde vedtatt at det skulle gis ut en jubileumsbok i anledning 100-årsjubileet i 2021, men tiden gikk og ingenting skjedde.

Hermod grep fatt i saken og fikk prosjektet på sporet ved å få engasjert en kvalifisert redaktør samt få opprette en prosjektgruppe der man fordelte ansvar for de ulike grener. Selv tok han rimeligvis ansvaret for kapitlet om langrenn, og dessuten bidro han i samarbeid med redaktøren til de tekster som skaper helhet og sammenheng i en beretning under en så vidtfavnende overskrift som «Skispor i Troms»

Med sitt vennlige og imøtekommende vesen var Hermod rett og slett en meget jovial og sympatisk mann med stor personlig integritet og en iboende ydmykhet til livet.