– Bygger en forskningsstasjon med asfalt

E8 i Skibotn er i ferd med å forvandle seg – fra å være en vanlig vei til å bli en kombinert vei og forskningsstasjon.

STOR AKTIVITET - Vi er inne i en hektisk og kritisk fase akkurat nå. Vi er neppe de eneste som er glade for det gode høstværet vi har for tiden, og for dette prosjektet er det svært bra. Mye av det vi gjør i vegbanen disse ukene, krever godt vær, sier Knut Pettersen i Statens vegvesens ITS-prosjekt «Borealis». På bildet er (f.v.) Lasse Jenssen, Roger Ramstad, Lisbeth Nilsen og Knut Pettersen.  Foto: STATENS VEGVESEN

nyheter

Nå foregår det stor aktivitet på strekninga mot finskegrensa fra Skibotn. Strekninga på 40 kilometer er en nasjonal teststrekning der Statens vegvesen tester og utvikler intelligente transportsystem, og seks steder oppover dalen monteres det høyteknologisk utstyr, som har til hensikt å gjøre veien tryggere, mer effektiv og forutsigbar.

- Vi er inne i en hektisk og kritisk fase akkurat nå. Vi er neppe de eneste som er glade for det gode høstværet vi har for tiden, og for dette prosjektet er det svært bra. Mye av det vi gjør i vegbanen disse ukene, krever godt vær, sier Knut Pettersen i Statens vegvesens ITS-prosjekt «Borealis», i en pressemelding.


Startskuddet for gigantradar i Skibotn:

- Forskere fra hele verden vil komme hit

Det gode klimaet gjør Skibotn spesielt egnet for det enorme EISCAT-anlegget til en halv milliard kroner.

 

Flere kamera og værstasjoner   

Allerede i krysset mellom E6 og E8 i Skibotn treffer man de første anleggsmaskinene. De monterer såkalte trafikkregistreringspunkt, som registrerer antall, lengde og hastighet på kjøretøy som kjører E8 mot Finland. På den samme portalen i krysset monterer Vegvesenet kamera i begge retninger. Kameraene skal la entreprenørene med driftsansvar, vegtrafikksentralen og sjåfører sjekke forholdene i denne ofte krevende bakken. Totalt kommer det tre nye værstasjoner på strekningen, i tillegg til den ene som allerede står noen få kilometer fra grensa til Finland.

- Vi setter opp mange nye kamera på vegen mot Kilpisjärvi, så trafikantene vil se at det reiser seg master flere steder langs vegen, sier Lisbeth Nilsen i Statens vegvesen.

Værstasjonene som monteres på mange av disse mastene, skal registrere snødybden, været, sikten og friksjonen. Samtidig forteller de om veien er bar og tørr, eller dekket med is, snø eller vann.

- Antallet kamera og værstasjoner forteller i grunnen godt hvorfor E8 i Skibotndalen er valgt ut som pilotstrekning for ITS-løsninger i Norge. Det er en veg med krevende vinterforhold, som forandrer seg raskt. Samtidig er det en veg som er viktig for næringslivet året rundt, ikke minst for sjømaten som har det travelt med å komme ut i verden, sier Nilsen.


STOPPET AV POLITIET I 80-SONE:

Kvinne kjørte i over 129 km/t i 80-sone


Beregner kjøretid

Vegvesenet monterer også flere passeringspunkt med såkalte reisetidsantenner. Reisetidsantennene kan følge anonymiserte kjøretøy fra et punkt til det neste, og slik beregne kjøretiden. Denne informasjonen kan være nyttig for de som kommer etter på denne strekninga.

- Du kan godt si at vi for tiden bygger en 40 kilometer lang forskningsstasjon med asfalt. Vi legger til rette for å samle inn store mengder data om trafikk, vær og føreforhold på en svært værutsatt veg. Parallelt jobber vi med å se hvordan vi og andre kan foredle og formidle disse dataene til sjåfører, enten før de starter reisen eller hvis forholdene forandrer seg undervegs, sier Nilsen.

VIKTIG: Nordnorsk vintervær skifter brått og ofte. Da kan værstasjoner og kamera langs vegen i høyden ha stor verdi for sjåføren som starter langs kysten.  Foto: Statens vegvesen

 

FAKTA om ITS:

  • Intelligente transportsystemer, ITS, er fellesbetegnelsen for teknologi og datasystemer i transportsektoren. Kommunikasjonen i et ITS-system kan gå fra bil til bil, fra bilen til vegbanen eller fra vegbanen til bilen.
  • Eksempler på ITS-teknologi er sanntidsinformasjon om vær, føreforhold og trafikkuhell, variable skilt som gjør det mulig for trafikanten å ta gode valg, blåtann- og radioteknologi som beregner reell kjøretid basert på trafikk, vær og føreforhold, automatisk skanning av kjøretøyets bremser og varsel om dyr eller andre hinder i vegbanen.
  • Målet med ITS-teknologi er todelt: For trafikanter og transportører kan ITS gjøre kjøreturen tryggere, mer effektiv og mer miljøvennlig. For de som drifter og vedlikeholder vegen, kan ITS gjøre det enklere å sette inn de riktige tiltakene tidlig nok. 
  • Faktatekst: Statens vegvesen

FAKTA om pilotprosjektet Borealis:

  • E8 fra Skibotn til Kilpisjärvi er en av fem norske vegstrekninger valgt ut som piloter for å utvikle og teste ITS-løsninger i Norge.
  • Strekningen er valgt ut fordi den har stor samfunnsøkonomisk betydning. Det er en veg med vinterforhold, og med stor andel tungtrafikk. 26 prosent av trafikken på denne vegen er tungtrafikk, og denne andelen har økt med mer enn 70 prosent siden 2010.
  • På strekningen fra Skibotn til Kilpisjärvi vil Statens vegvesen de neste årene teste, demonstrere og evaluere ulike ITS-løsninger.
  • Det første året regner Statens vegvesen med å bruke inntil 30 millioner kroner på å utvikle nye og teste kjente ITS-løsninger på denne strekningen. Pilotprosjektet kan bli forlenget med flere år, som vil innebære videre utvikling og testing av ITS-system.
  • Pilotprosjektet fra Skibotn til Kilpisjärvi har fått navnet «Borealis». Finland har et tilsvarende prosjekt for den videre strekningen fra Kilpisjärvi til Kolari med navnet «Aurora». Den treårige avtalen om det finsk-norske samarbeidprosjektet «Aurora Borealis» ble signert i den finske byen Muonio i februar.
  • Statens vegvesen har også andre norske pilotprosjekt for ITS. Disse tar for seg blant annet tunnelsikkerhet, bytrafikk og konkurransevilkår for godsnæringen.
  • Faktatekst: Statens vegvesen

Intelligente transportsystem i Skibotndalen:

  • E8 fra Skibotn til Kilpisjärvi er en av fem norske vegstrekninger valgt ut som piloter for å utvikle og teste ITS-løsninger i Norge.
  • Strekningen er valgt ut fordi den har stor samfunnsøkonomisk betydning. Det er en veg med vinterforhold, og med stor andel tungtrafikk. 26 prosent av trafikken på denne vegen er tungtrafikk, og denne andelen har økt med mer enn 70 prosent siden 2010.
  • På strekningen fra Skibotn til Kilpisjärvi vil Statens vegvesen de neste årene teste, demonstrere og evaluere ulike ITS-løsninger.
  • Pilotprosjektet fra Skibotn til Kilpisjärvi har fått navnet «Borealis». Finland har et tilsvarende prosjekt for den videre strekningen fra Kilpisjärvi til Kolari med navnet «Aurora». Den treårige avtalen om det finsk-norske samarbeidprosjektet «Aurora Borealis» ble signert i den finske byen Muonio i februar.
  • Statens vegvesen har også andre norske pilotprosjekt for ITS. Disse tar for seg blant annet tunnelsikkerhet, bytrafikk og konkurransevilkår for godsnæringen.