Leder:

I hver sin verden

  Foto: Larsen, HÃ¥kon Mosvold

Resultatet er et parti splittet i to.

nyheter

Det har vært noen sære uker i norsk politikk vi har vært vitne til. KrFs wonderboy, Knut Arild Hareide, gjorde det utenkelige å utfordre sitt eget parti på en ideologisk reise, uten egentlig å ane utfallet av det.

Resultatet er et parti splittet i to. Til ett dypt kristenkonservativt et, med stor likhet til amerikanske kristenpolitikere, klare for en ny abortdebatt. Det andre ett mer folkelig kristenparti av typen som sier ja til kvinnelige og homofile prester.

Det siste vokste fram under Kjell Magne Bondevik og Valgjerd Svarstad Haugland. I en tid der partiet hadde en sigarrøykende statsminister og en rødvinsdrikkende partileder, hadde ikke de kristenkonservative stort å stille opp med, og partiet vokste til nye høyder.

Så kom fallet. De som falt fra var de liberale, de Knut Arild Hareide nok skulle ønske han hadde flere av under landsmøtet. Rett nok er de i flertall i partiet, men godt, politisk taktikkeri utmanøvrerte partilederen, og har ført KrF inn i forhandlinger om å få få sitte bredvid Fremskrittspartiet i regjering. Hvem så den komme da Sylvi Listhaug karakteriserte Hareide som ryggesløs?

Nå snakkes det varmt om å bygge broer, om å forsone og å tilgi, slik gode kristne skal det. Problemet er at spliden er så enorm, langt større enn mange kan forstå.

Det handler om et halvt parti som vil mer tilbake mot sentrum. Og det handler like mye om et halvt parti som ser rødt når noen snakker om samarbeid med sosialister, spesielt de som har snakket varmt om Palestina, og som vil vekk fra liberal kristendom. Det er disse som de siste ukene har kommet fram igjen, og tatt steg mot høyresiden i norsk politikk. Den andre gruppa har tatt et steg tilbake, bort fra å støtte en blå/blå regjering.

Den som skal føre disse to gruppene sammen, må besitte en gave fra de høye. Litt satt på spissen er det som å anta at de todelte menighetsrådene i Nord-Troms skal finne sammen i skjønn, teologisk forening. Spliden er langt fra ulik den som er mellom læstadianerne på den ene siden og de såkalt glad-kristne på den andre.

Var det i så fall smart av Knut Arild Hareide å gjøre som han gjorde? Vel, denne striden ville kommet før eller siden. KrF er alt under sperregrensen. Spørsmålet nå blir hvilke av de to blokkene som eventuelt kan komme opp derfra.