Bli med på barnas førstehjelpskurs
– Dette er min del av dugnaden. Dette er veldig viktig!
Det sier instruktør Stig Ballovarre, som til daglig jobber i ambulansetjenesten, før han skal i gang med å kurse 12 ivrige kursdeltakere i førstehjelp.
Ballovarre i HelseSkjervøy var «hyret» inn av Barnas Røde Kors (BARK). Jobben gjør han helt gratis.
Det var det også for deltakerne.
– Vi i BARK lærer de å hjelpe folk, og det må de lære fra de er små. Derfor har vi jevnlig førstehjelpskurs med han Stig, forteller Kirsten Pedersen i BARK.
Hun sier også som instruktøren at selv om de er små, er det viktig å lære barna førstehjelp.
– Selv om barna har lyst å rase, så går noe inn. Det er det som er viktig for oss.
Fra venstre: Kirsten Pedersen og Trine Mikalsen i Barnas Røde Kors.
Førstehjelpskurset var inne på Reisa Montessoriskole i Reidadalen. De hadde lånt ut gymsalen gratis til kurset.
Ballovarre startet med litt teori. Der var barna svært delaktige. Dette var nemlig ikke helt nytt for alle.
– Jeg har vært her flere ganger og de husker meg. Ser de meg i mine ambulanseklær eller fritidsklær, så stopper de og prater litt. De husker det vi snakker om i dag, sier instruktøren.
– Derfor gjelder det å ikke komme med alt for mye informasjon på en gang. Enkle greier, som nødnummer eller blødning; de tipper på sykkel eller kutter seg på en kniv. At de vet de kan ringe 113 hvis det ikke stopper. Det å tørre og det å vite, forteller Ballovarre.
Barna fortalte ivrig om opplevelser de selv har hatt med førstehjelp.
De lærte hva førstehjelp er, når man skal varsle 113 og når man starter med hjerte og lungeredning.
Ballovarre sa også at førstehjelp kan være noe så enkelt som å si ifra hvis noen blir mobbet.
Stabilt sideleie var det mange som hadde dreisen på. Også de yngste hadde vært borti dette før, og demonstrerte for Ballovare hvordan det sku gjøres.
– De er så skarpe, så smarte! Det handler egentlig bare om å sysselsette de med noe praktisk innimellom, så husker de. Blir det mye teoretisk, så blir de litt urolig, forteller han.
Alle fikk hver sin tur, mens instruktøren gikk rundt og hjalp barna.
Også de voksne måtte være markører. Det var for å vise barna hvor tung en bevisstløs voksen kan være.
– Vi ser jo at i løpet av et år så er det mange unge som ringer 113 og berger foreldre eller besteforeldre, fordi de vet nødnummeret. Ære være de som drifter bark, sier Ballovarre og påpeker at de når ut til barn som andre ikke gjør.
Barna fikk også lære hvordan man bandasjerer et sår. Her demonstrerer Mari Elveskog for vennene hvordan det gjøres. Dette hadde hun nemlig øvd på.
Det ble også tid til litt lek i undervisningen. Det var jo tross alt engasjerte og energiske barn.
Her ble en «mumi» bandasjert.
Det siste og noe av det viktigste man kan lære på et førstehjelpskurs, var hjerte og lungeredning.
Her forklarer Ballovarre de eldste kursdeltakerne om 30–2 regelen: 30 kompresjoner, så 2 innblåsinger.
– Målet er at de skjønner at de må ringe 113 hvis noen ikke våkner når de banker i de, og så starte med hjerte og lungeredning. De vil ikke klare å presse helt ned, men de får en viss sirkulasjon, forklarer instruktøren.
Det er noe som han sier e mye bedre enn ingen sirkulasjon i det hele tatt.
Bare siden jul har han i ambulansejobben hatt fire utrykninger hvor pårørende har drevet med hjerte og lungeredning hvor det har gått bra.
– De har i sin lag eller forening hatt førstehjelpskurs med meg. Jeg ser at dette fungerer. De har kjøpt tiden til at vi kan sette på hjertestarter.
– Noen lever videre, noen har kompliserte sykdommer i bunnen som dør, det vet man ikke, men de overlevde i hvert fall den første hjertestarteren. Det er de sitter igjen med, de som gjorde førstehjelp, sier Ballovarre.
Her finner du oversikt over hvor det er plassert hjertestartere.