Denne saken ble først publisert 18. oktober 2022, men blir nå åpnet for alle som en del av Framtid i Nords julekalender.
«Hvem er det som har bestemt dette?! Hvem?!»
Jeg stilte spørsmålet i plenum på morgenmøte mandag. Samtlige fem journalister rundt bordet mistet munn og mæle. Ingen sa noe. Ikke en lyd. Så rystet over nyheten at ingen var kapable til å kunngjøre høylytt over hvor sjokkerte de var.
To ristet på hodet. En annen holdt seg for munnen. Den fjerde lo nervøst.
Jeg sa: «Det var julepynt, julenisser, julekuler, juleduker, julebrus, juleservietter, julekrans, julelys, julegirlander og juleundertøy.»
Nå ristet alle på hodet.
«Det blir bare tidligere og tidligere,» kom det fra en.
Hun som lo nervøst, satte knyttneven i bordplaten og sa: «Det er uhørt. Heretter skal jeg kjøpe sokker og håndsåpe et annet sted.»
Fredag 14. oktober gikk jeg inn på en ikke navngitt butikk i Nordreisa, og ifølge primstaven så er 14. oktober årets første vinterdag, men det kan se ut til at handelsstanden har misforstått og tatt det for å være årets første juledag, for store deler av hylleplassen i butikken var dedikert til juleprodukter – og det enda 44 dager før første søndag i advent.
Etter at jeg fikk summet meg ble jeg både kvalm og uvel av synet i butikken. I villfarelsen lot jeg handlekurven stå igjen ved julehyllene, jeg famlet meg fremover og fant til slutt bilen ute på parkeringen. Jeg vred om tenningen, satte bilen i gir og navigerte meg ut fra julehelvetet. I det jeg la butikken bak meg, tenkte jeg: Dette er en sak for lokalavisa! Vi må finne ut hvem som har bestemt at jula skal starte så tidlig! Så altfor tidlig.
Tilbake på morgenmøtet kommer det bestemt fra nyhetssjefen: «Rydd kalenderen din, gutt. Denne saken skal du prioritere. Dra ut og snakk med kunder og butikkene. Dette skal vi til bunns i.»
Fanget i julenissens verksted
Og til bunns vi skal.
Først må jeg finne ut om det kun er vi som er kjedelig og trauste. Kanskje andre synes det er kult og hipt med jul så tidlig på året?
Vel, bare en måte å få svar på det.
Jeg hopper i bilen. Setter den nok en gang i gir og begir meg sørover i retning Sørkjosen. Etter fire kilometer stopper jeg utenfor Europris. Jeg har hørt at her inne er julebutikken allerede på plass.
Inne i butikken får jeg bekreftet ryktet: Julebutikken er et faktum.
Bak en stabel med pappesker finner jeg butikksjef Anne Grete Næss. Hun løfter opp en julelandsby fra en pappeske og setter det på en hylle.
Jeg går rett på sak: «Er ikke dette litt for tidlig?» Jeg fekter med armene og peker på nisser, julelys, julegodteri og adventskalendere. Det føles ut som jeg har trådt inn i en Disney-film og er fanget i julenissens verksted.
Anne Grete ler og sier: «Vi har en jobb å gjøre før kundene er klare før jul. Vi lager ikke julebutikk over natta.»
«Men fortsatt, ikke litt tidlig?»
«Det er en veldig stor planleggingsfase,» sier hun. «Vi har ganske mange avdelinger som skal planlegges – og ganske mange forskjellige varer som skal plasseres. Og mange spør etter julepapir i august allerede.»
Okay, så jeg forstår standpunktet hennes. Men, hallo, det er fortsatt tidlig. Men noe av det jeg har satt meg ut til å finne er hvem som har bestemt dette, så jeg spør: «Hvem bestemmer når alt dette starter?»
Anne Grete ler nok en gang. Hun ber meg ta kontakt med Europris-kjeden for ytterlige spørsmål.
Så typisk når man er på sporet av noe.
– Ødelegger hele julegleden
Men før jeg drar videre må jeg snakke med noen flere. Jeg må snakke med kundene. De som butikken er her for. De må da kunne ha makt til å gjøre noe med denne galskapen. Ahhhh.
Jeg speider etter noen jeg kan snakke med. Ser til høyre, venstre, tilbake til høyre. Der! En eldre dame står i hjørnet. Hun løfter på en liten nisse, studerer den, men setter den på plass igjen. Perfekt!
«Unnskyld! Vil du svare på noen spørsmål?» spør jeg.
Hun nikker, men vil ikke si navnet sitt når hun hører at jeg er fra lokalavisa.
Jeg sier: «Hva synes du om at juleprodukter allerede er-»
«Altfor tidlig,» svare hun før jeg er ferdig med spørsmålet mitt. «Jula er over før den er begynt. Jeg er ikke noe særlig for det.»
«Når mener du butikkene kan ta frem juletingene?»
«Midten av november. Ferdig snakka.» Hun tar handlekurven og går videre.
Jeg er enig med damen. Men i og med at jeg kun har et utvalg på én person så langt, er jeg nødt til å snakke med flere kunder på Europris for å kunne beskrive populasjonens egentlige mening. Jo større utvalg jo lavere blir usikkerheten.
Jeg beveger meg derfor ut av juleavdelingen. Går forbi hundemat, hundeleker, til venstre for meg er en stabel med toalettruller, til høyre for meg er en hylle med te og kaffe fra gulv til tak.
Plutselig ut mellom to reoler kommer en eldre herremann med en solbleket sixpence med hint av blått og en hvit strikkejakke. Han kommer mot meg med et stort smil. Jeg øyner en gylden mulighet.
Nok en gang hopper jeg rett i det: «Unnskyld. Kan jeg stille deg noen spørsmål?»
«Selvfølgelig,» ler den imøtekommende mannen, som forteller at han heter Arild Sjøblom.
«Du, jula,» jeg begynner forsiktig. «Den er kommet i de fleste butikkene nå. Hva mener du om det?»
Arild løfter litt på bremmen slik at øynene kommer bedre frem. Han sier: «Altfor tidlig. Ødelegger hele julegleden. Når jula kommer så er det hele over.»
«Når tid er passelig mener du?»
Han legger hånden mot stabelen av toalettruller, tenker seg om og sier: «I hvertfall ikke før 1. desember.»
Jeg takker Arild for hans tid og knipser et bilde av ham. Nå som jeg har doblet utvalget bestående av kunder på Europris tenker jeg at det er på tide å kjøre videre. Men jeg må innom i alle fall én butikk til før jeg kan gi meg for dagen og kan konkludere med hva innbyggerne i Nordreisa mener om juleprodukter i butikkene i midten av oktober.
For tidlig med pepperkaker
Ute på E6 kjører jeg tilbake nordover. Jeg skrur opp volumet på radioen og Bruce Springsteen synger om at han brenner.
Hva annet er veldig julete? Jo! Pepperkaker, gløgg og julemat. Har matbutikkene kastet seg på juletoget? Ingen aning, men la oss finne ut.
Utenfor Gammen og Spar er det ingenting som tilsier at julen har meldt sin ankomst. Jeg tar en titt opp mot taket for å se om julenissen har landet med Rudolf & co. Ingen spor foreløpig. Pjooh.
Jeg går en runde inne på Spar og det tar ikke lang tid før jeg ser det: En stor, rød pappvegg med en hvit løkkeskrift over det hele hvor det står GOD JUL. Ved siden av er det stabel på stabel med pepperkaker og gløgg.
Flere kunder med handlevogn passerer meg, men jeg må finne den ansvarlige for dette først - og det sporenstreks. Mellom to reoler finner jeg daglig leder Christian Halvorsen. Med svart poloskjorte og øremikrofon i øret ser han ut som en Secret Service-agent der han står.
Jeg spør om han vil svare på noen spørsmål om hvorfor julen har kommet så tidlig i butikkene og hvem som står bak denne ugjerningen. Han ler og sier at det vil han gjerne avstå fra å svare på.
«Er det greit om jeg spør noen kunder om hva de mener da?» spør jeg. Og det er greit for Halvorsen.
Med et stort kamera hengende over skulderen ser de fleste kundene på meg som om jeg skulle vært noe farlig. Som et skummelt virus.
Jeg bestemmer meg for å gå tilbake til pepperkakene, og der finner jeg Steinar Amundsgård som er ute å handler.
Han stiller velvillig opp til noen spørsmål fra lokalavisa.
«Er det for tidlig med pepperkaker, gløgg og julemarsipan i butikkene?»
«Jeg synes det er litt for tidlig,» svarer han. «Det blir lenge å ha jul i flere måneder i forkant. Det blir litt utvannet,» humrer han og går videre.
I det Steinar passerer pepperkakene stopper han litt opp. Han ser på den runde boksen. Tenker litt. Men nei, ikke enda. Han skyver videre på handlevognen.
Så alle kunder jeg har spurt synes det er for tidlig med jul i midten av oktober. Butikkene sier det er på sin plass. Og jeg skal være så ærlig å innrømme at jeg har forståelse for begge parter sitt syn, selv om også jeg faktisk synes det er for tidlig.
Går ikke rundt julegrøten
Jeg bestemmer meg for at nok er nok. Jeg drar tilbake til kontoret for å finne ut hvem som er ansvarlig for dette. Hvem har bestemt at julen skal ut i butikkene i oktober allerede? Er dette en flytende grense som vil flytte seg nærmere sommeren for hvert år som går? Det virker i alle fall slik.
Butikksjef for Europris i Sørkjosen Anne Grete Næss sa jeg kunne ringe Europris sentralt. Det får være en god start, tenker jeg.
Etter et par tekstmeldinger og noen mislykkede anrop kommer jeg i kontakt med distriktssjef i nord for Europris, Linda Louise Eliasen.
Også her er det ikke noe poeng i å gå rundt julegrøten.
Jeg spør: «Hvorfor så tidlig?» Jeg kan høre gjennom telefonrøret at hun flirer av spørsmålet.
Linda svarer: «Jeg vet ikke om det er tidlig. Vi starter tidlig i oktober med byggingen av butikk. Jeg tipper at det har noe med adkomsten av julevarer til Norge å gjøre, at det må distribueres videre ut fra hovedlager.»
Det var ikke helt svaret jeg ønsket meg. Jeg prøver på nytt: «Men oktober! Hvem startet dette?»
«Som man ser i resten av varehandelen, så ser man jo at de fleste starter nå eller enda tidligere, faktisk. Så om det er markedet som har presset det fram eller hva, det tør ikke jeg å svare på,» sier hun.
«Synes du personlig det er litt for tidlig?» spør jeg, med et lite håp om å fiske ut noe saftig jeg kan bruke i en tittel. Som for eksempel: Europris-topp liker ikke julen. Men den gang ei.
Linda svarer: «Nå har jeg jobbet i varehandelen i snart 20 år, og det har alltid vær sånn. Man synes kanskje det er tidlig i det man starter, men når man har jobbet med det i en uke så gleder man seg til det. Også er det å ha noe å glede seg over i mørketiden, spesielt vi som bor nordpå.»
Jeg gir meg. Vi ler litt, sier ha det og legger på. Jeg skyver telefonen til side, plasserer albuene på kontorpulten og legger hodet i hendene.
Spredt rundt omkring i rommet jeg sitter i sitter de samme kollegene som jeg fortalte nyheten til på morgenmøtet. Skal jeg bare innrømme for de at jeg ikke har kommet noe lengre? At min søken etter å få svar på spørsmålet om hvem som har bestemt at julen skal ut i butikkene i oktober, har vært forgjeves. Uten resultat. Til ingen ytte.
Jeg kom altså ikke til bunns i saken, og julemysteriet forblir uløst - for denne gangen i alle fall. Men det går helt greit, for i kjøleskapet hjemme har jeg en kald julebrus, uten sukker. Og den skal jeg åpne når jeg kommer hjem.
God jul!