Det holder ikke å forsøke å erstatte Carol med vikarer. Dette er passiv ledelse: brannslukning, og en øvelse i å holde hodet over vannet. Som arbeidsgiver har kommunen et ansvar for at et godt arbeidsmiljø.

En innrømmelse om at her har vi sviktet er både voksent og ansvarlig. Derfor må de ansvarlige, Ordfører, Rådmann og Sjefen for Helse- og Omsorg på banen og ta tak i de personalkonflikter som dessverre finnes på Lyngstunet. Flere, både på Kommunehuset og Lyngstunet kan ha dårlig samvittighet for den måten Carol har blitt behandlet på, og det er på sin plass med både en unnskyldning og en opprydding i den ukultur som vises.

Jeg er positiv for framtidens helsevesen i Lyngen, men fortsetter kommunen med sin neglisjering av våre ressurser, helsepersonellet, blir dette bare begynnelsen på et ras av sykemeldinger, permitteringer og ditto rekrutteringsvansker.

Som sykepleier ser jeg de direkte konsekvensene av denne personalkonflikten: pasienter er kastet ut i usikkerhet, og utrygghet. Jeg har møtt, og blitt kontaktet av, flere som er fortvilt over denne situasjonen. Ikke bare er fastlegen vår borte, men den totale mangelen på informasjon fra kommunen gir grobunn for rykter og tankespinn. Det er urettferdig at vi som møter pasientene ansikt til ansikt i regi av det lokale helsevesen skal måtte forsvare, eller gå god for hva som nå skjer. Det er hjerteskjærende.

Jeg hverken krever eller forventer at alle skal like Carol som person, eller hennes arbeidsmetoder, men jeg håper vi alle kan respektere den ressurs hun er for bygda med sin intime kunnskap om vår lille, og minkende befolkning.

Det har tatt mange dager (og netter) med grubling, og utallige samtaler med individer i vårt lokalsamfunn, våkenetter, sinne og noen tårer, før jeg har turt å stikke nesen fram og uttale meg i denne saken. Jeg har flere roller, både aktive og passive, som ansatt i kommunen, pasient av Carol, og samfunnsengasjert innbygger. Jeg ser ikke noen enkel løsning på dette, men vil håpe at ledelsen trer fram og er tydelige på at vi kan bedre, og dermed unngår lignende tilfeller i framtiden.

For hadde det ikke vært fantastisk om den neste vikarlegen som kom innom Lyngen valgte å bosette seg her? Alternativet er en negativ utviklingspiral der våre ressurser ikke blir utnyttet til det fulle.

Avslutningsvis vil jeg påpeke at jeg ikke krever Carol tilbake. Jeg ønsker henne tilbake, og håper hun selv vil føle seg ivaretatt og velkommen i Lyngen.  Carol er selvfølgelig fri til å reise dit hun får oppfylle sitt fulle potensial. Det KAN være Lyngen, men da må vi trø tell. Hvis ikke har vi tapt en kjemperssurs, og med et overlatt til dagens vacuum. Om så skjer vil jeg av hele mitt hjerte ønske henne lykke til og all the best: hennes nye pasienter er i sannhet priviligerte. Det hadde bare vært så innmari fint om vi i Lyngen kunne sendt henne avgårde med den takk hun fortjener i bagasjen.

David Skirnisson

Lyngsværing, Sykepleier, Pasient.