Denne saken ble først publisert 25. februar 2022, men blir nå åpnet for å markere ettårsdagen for Russlands invasjon av Ukraina.
Skjervøy-kvinnen Tetiana Pelykh bruker nå stort sett dagene til å følge med på nyheter – og til å ringe venner og familie i hjemlandet Ukraina.
Bildene og videoene hun får tilstendt, viser grusomhetene en krig fører med seg, men de hadde aldri trodd de skulle havne midt i disse scenene.
– De trodde dette var noe som bare skjedde på film. Ingen hadde trodd at det skulle bli sånn, sier hun.
Alarmen uler
Pelykh er opprinnelig fra Kyiv – og det er der familien hennes bor og oppholder seg nå.
Søsteren hennes holder til i en leilighet. Sammen med familien sover hun i gangen, der det er sterkere vegger, og større avstand til vindu. Moren, den andre søsteren, og hennes familie, befinner seg i et bomberom på andre siden av byen.
– Bombealarmen har akkurat gått, sier Pelykh på telefon til Framtid i Nord fredag ettermiddag.
Tatiana Pelykh får tilsendt bilder og videoer fra venner og familie i Ukraina. Dette klippet viser en ukrainer som forsøker å stenge veien for de russiske okkupantene.
Familien hører eksplosjoner rundt seg hele tiden, forteller hun, etter at de russiske styrkene inntok den ukrainske hovedstaden. Bombealarmen uler, og varsler om nært forestående angrep.
Det er forskjellige alarmer med forskjellige intervaller, forklarer Pelykh. Noen betyr at det kanskje kan komme, andre betyr at de er like i nærheten.
– Urettferdig
Torsdag kunne ikke familien kjøpe bensin, men fredag er det blitt litt bedre. Køene for å få tatt penger ut av banken er lang. Scenarioene som utspiller seg er surrealistiske, og forferdelig å følge fra så lang avstand.
– Mitt hjerte er i Kyiv, sier Pelykh.
Hun forteller at hun er veldig stresset hele tiden – og veldig sint. Situasjonen er uoversiktlig, og det er vanskelig å vite hva man skal gjøre. Hva man kan gjøre.
– Jeg forstår ikke hvorfor dette skjer. Ukrainske folk vil bare ha frihet og fred, ikke krig. Det er så urettferdig at man må leve sånn, sier hun.
Det eneste hun håper på er at det snart skal ta slutt.
– Jeg håper vi snart kan sove igjen. Det må snart bli ferdig.