Framtid i Nord ei regional lokalavis som dekker seks kommuner i Nord-Troms - Nordreisa, Skjervøy, Lyngen, Kåfjord, Storfjord og Kvænangen. Dette er en region med vel 16.000 innbyggere.

Redaksjonen besto i store deler av 2023 av seks heltidsansatte journalister, en redaktør og flere frilansere, mens markedsavdelingen består av en markedssjef. Resten av våre tjenester er outsourcet.

Vi er ikke alltid på kontoret og jobber. Her er journalist og redaksjonsleder Kristina Båtnes Hestdahl produsent for en stream. Foto: Isabell Haug

Fakta om Framtid i Nord:

  • Samlet opplag:

  • Utgiversted: Storslett

  • Daglige lesere totalt:

  • Daglige lesere på nett:

  • Daglige lesere på mobil:

  • Papirutgave: tirsdager og fredager

  • Redaksjonelle årsverk: 7

  • Antall sider produsert: 360

  • Fordeling redaksjonelt stoff/annonser: 80/20

  • Antall lederartikler: 100

  • Antall kommentarer: 15

  • Antall leserinnlegg på nett: 170

  • Antall refuserte leserinnlegg: 5

  • Antall gjestekommentarer: 5

  • Antall kronikker: ukjent

Ansvarlig redaktør, Kjetil Martesønn Skog

Mål og prioriteringer:

Framtid i Nord har de siste årene brukt mye tid og ressurser på våre egne mål og visjoner.

Gjennom et grundig ,internt arbeid, landet vi i starten av 2024 vårt helt nye kart for oppdrag, visjon og målsetninger:

  • Vårt oppdrag er å være stemmen til Nord-Troms

  • Vår visjonen er at det skal være folk i husene og liv i bygdene.

  • Våre overordede mål er å være best på nyheter og historier fra Nord-Troms. Vi skal engasjere regionen vår, og vi skal være en attraktiv arbeidsplass.

  • Framtid i Nord er en troverdig, uavhengig og respektfull lokalpatriot!

Vi dekker kommunene Nordreisa, Skjervøy, Lyngen, Kåfjord, Storfjord og Kvænangen, her listet opp etter størrelse i folketall - fra størst til minst.

Kommunene er ulike, både i folketall, størrelse og geografiske forutsetninger. De preges også av hvem de deler grense med. Skjervøy, Nordreisa og Kåfjord ser mer sammen, enn for eksempel Lyngen som grenser til bykommunen Tromsø. Storfjord litt av det samme, og i andre enden av regionen, Kvænangen, som i økende grad ser mot bykommunen Alta.

Målet er selvsagt å være kritisk i journalistikken, men som redaktør legger jeg ikke skjul på at vi også vektlegger hvem vi er og hvor vi er. Vi som arbeider i Framtid i Nord er en del av regionen, av kommunene. Vi lever her, med og i det som skjer.

Vi må bære konsekvensen av det vi skriver på en annen måte en en riksjournalist med kontor i Akersgata. Vi skal gå i foreldremøter på de skolene vi kritiserer, på dugnad for koret med bedriftslederen som fikk sparken i forrige uke og trene ungene til varaordføreren som ble tatt i promillekontroll og mista lappen.

«En god journalist har ikke venner», er det sagt. I så fall dør nok lokaljournalistikken raskt.

En god journalist har mange venner, men de kjenne sine roller. De må stole på at hen er redelig, etterretterlig og har integritet.

Hvor skal det bygges vindmøller? reindriftsutøvere i Kvænangen vil i alle fall ikke ha dem i sine områder. - Hva skal du gjøre når vi må avvikle, spør Mikkel Mattis Hætta i Kvænangen. Reindrifta diskuterte vindkraft med Troms Krafts Erling Dalberg, under et kommunestyremøte i juni. Foto: Isabell Haug

Avisens samfunnsrolle

Vårt mål er å være den gode naboen. Men ikke alltid den snille naboen. Noen ganger må vi si fra til andre naboer at de ikke kan oppføre seg slik i vårt nabolag, uansett om de nå driver et kraftselskap eller en kommune. Noen ganger skal vi trøste, noen ganger underholde og atter andre ganger kjefte litt. Alt i beste mening og med intensjonen om at Nord-Troms skal være et godt sted å være.

Som lokalavis er det vår jobb å ta pulsen på det som skjer, på godt og vondt. Vi dekker et omfattende område. Seks kommuner over et enormt areal, men med få innbyggere. De seks kommunene varierer fra 1000 og opp til nær 5000 innbyggere.

Her er det kvener, samer og nordmenn. Rumenere, somaliere, russere, syrere og ukrainere, samt mange, mange andre nasjonaliteter.

Kommunene er like slik, men ulik sånn. Hver har sin særegenhet, sin egenart man hegner om, men også av og til vil gjemme.

I dette spennende feltet arbeider vi, med journalister som alle er herfra.

BAKSIDEN AV GODVÆRET: Flere bønder i regionen opplevde mer enn halvering i avlingene sine som følge av det gode sommerværet. – Jeg har aldri opplevd slik tørke, sa Asgeir Fyhn i Rotsundelvdalen. Han har drevet som sauebonde siden 1984. Foto: Are Bergset Elvestad

Journalistfaglig utvikling

Vi bidro godt i flere graveprosjekter. Ett handlet om fiskerier, der flere saker ble publisert i 2024.

Vi har også hatt flere interne møter og konferanser der ulike temaer for utvikling av stab og avis har stått på agendaen.

Etikk

Vi bestreber oss hele tiden på å holde en etisk standard som svarer til Vær varsom-plakaten. Framtid i Nord ble ikke tatt til PFU i 2023, noe som kan tyde på to ting. Enten er vi for snille og for kjedelige, for trygge og trauste, eller så opptrer vi på en slik måte at kildene og leserne ikke trenger å teste oss i Pressens Faglige Utvalg.

Så er ikke det ensbetydende med at vi ikke har tråkket på noen tær. Som redaktør har jeg i en del saker hatt runder med kilder og omtalte, som mener vi har trådt feil, men i alle sakene har vi enten løst det, eller blitt enige om at vi er uenig.

Kilder

Vi forsøker hele tiden å utvide kildenettverket vårt. Vi mener vi har blitt bedre på å snakke med kvinner og å holde disse fram. Vi vet imidlertid at vi kan bli enda bedre.

Der vi nok har størst grunn til å være misfornøyd er saker som omhandler mennesker fra andre nasjonaliteter. Vi har ikke vært godt nok på å snakke med ukrainere eller andre som har kommet hit som flyktninger.

Der bør vi ta oss sammen!

Årets beste bilder

Her er et lite knippe bilder tatt av våre fotografer i 2023.

31. mars vil stå tilbake som en mørk dag. Da omkom flere mennesker i tre ulike skred i Troms. I Lyngen døde to italienske skiturister. Her rykker Røde Kors Hjelpekorps i Lyngen ut i uværet i håp om å kunne redde liv. Foto: Marius Hoe
Vi er heldige i Nord-Troms som har så gode hjelpekorps som stiller opp når ulykken først er ute. Her er Andreas Tanem i Norsk Folkehjelp Nordreisa avbildet etter «mareritthelga» i månedsskiftet mars/april. I fjellet like bak ham omkom en slovensk skigåer. Foto: Kristina Båtnes Hestdahl
Jon-Ketil Thybo Hansen fra Nordreisa har flere ganger opplevd å nesten bli kjørt ned i gangfeltene langs E6 i Storslett sentrum. Vi laget sak om hendelsene og fikk mange reaksjoner fra andre trafikanter. Foto: Christer A. Henriksen
Barn i trafikken engasjerer. Så også da vi fortalte om eleven på Oteren i Storfjord kommune som daglig må krysse den sterkt trafikkerte europaveien - som faktisk både er E6 og E8 - for å komme til og fra skolebussen. Foto: Torbjørn O. Karlsen
La oss være ærlige. Her nord er vi mer vant til å traktere snøfresere og å kave med uvær. Så da vi plutselig fikk sydenvær, badetemperaturer og måtte til med solkrem, da ble det selvsagt mye annerledes værstoff. Foto: Isabell Haug
2023 var også valgår, og en av de som fikk fire nye år var Kåfjords ordfører, Bernt Lyngstad. Da vi var innom den nygjenvalgte manndalingen, feiret han med kaffe fra krus med eget portrett. Foto: Torbjørn O. Karlsen
Muskelbunten Dag Rune Stangeland er ikke bare blid og sterk. Han innehar også tittelen som Norges sterkeste politimann og har deltatt i Strongman-konkurransen flere ganger. I fjor lovet han comeback, tross at det knaket i både knær og hofter. Foto: Christer A. Henriksen

De viktigste sakene

Dette er noen av de viktigste sakene vi har jobbet med i 2023 - ikke i prioritert rekkefølge:

Valget, der vi selv mener vi gjorde en god jobb. Lesetallene for valgdagen tyder også på at våre lesere var fornøyde med både livesending og alt anne vi leverte denne dagen.

Skredhelga i slutten av mars var krevende. I løpet av flere hektiske døgn, omkom i alt fem mennesker i tre ulike skred.

To italienske turister omkom i et skred i Lyngen, mens en slovensk skiturist omkom i skred like overfor Storslett i Nordreisa.

I tillegg døde to personer da hjemmet deres ble feid på havet i nabokommunen, Tromsø.

I tillegg til alt dette var det skredfare og stengte veier flere steder, som medførte isolerte kommuner og bygder.

Spørsmål fra Polaris-stiftelsen:

1. Redaktørens ansvar og plikter er fundamentet for pressens rolle i samfunnet. Redaktøransvaret er også lovfestet. Hva mener du er dine viktigste oppgaver som redaktør? Nevn kort tre punkter.

Å sikre at det vi presenterer faktisk er riktig og reelt. I en tid med økende bruk av KI vil redaktørens jobb med å sikre kildene bli enda viktigere. Dere er jo selv inne på det i neste punkt – sikre at vi har tillit og troverdighet.

Sikre at journalistene innehar den nødvendige kompetansen som krever i en tid med økende bruka av KI, og mye tvilsom informasjon i sosiale medier.

Gjøre hverdagen trygg og spennende for den fantastiske gjengen av journalister jeg er så heldig å få være leder for! Framtid i Nord er helt avhengige av hver og en i redaksjonen.

2. De redaktørstyrte mediene er avhengig av tillit og troverdighet, og de må derfor verne om sin uavhengighet og integritet. Samtidig er de fleste journalister og redaktører samfunnsengasjerte mennesker. Hvilken policy har dere for medarbeideres engasjement på sosiale medier? Er det fritt frem for å uttrykke egne synspunkter og meninger om aktuelle og kontroversielle spørsmål?

Vi har snakket om dette internt i flere sammenhenger, både i sammenheng med kommentarer som er blitt skrevet på våre sider – og redigert – og i forbindelse med arbeidet med vårt eget visjonskart. Vi har ikke noen skriftlig policy, men har i alle fall snakket om det.

Våre medarbeidere står fritt til å være private, men det er også uttalt at å delta i diskusjoner om pågående saker med egne meninger og synspunkter er uheldig og i verste fall skadelig for eget – og avisens – omdømme.

3. Stadig mer stoff – både tekst og bilder – skapes av, eller har sitt opphav i, kunstig intelligens (KI). Hvordan påvirkes grunnleggende journalistiske prinsipper som kildekritikk, faktakontroll og åpenhet av KI? Hvordan kan vi sikre oss mot skjulte agendaer, unøyaktigheter og løgn generert av KI?

Vi må selvsagt være enda mer påpasselig med å sjekke kilder og kildemateriale i årene framover. Håpet er selvsagt at egen KI skal hjelpe oss å avsløre andres bruk av KI.

Vi må dessverre bli mer mistenksomme og være enda mer nøye i bruken av ukjente kilder, og benytte «levende» kilder til å kontrollere at det vi blir servert faktisk er sant.