I et år har tidligere sentralbanksjef Øystein Olsen og Koronautvalget gransket myndighetene håndtering av pandemien og de mange smittebølgene. Rapporten legges frem for statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) og justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) fredag.
I rapporten konkluderer utvalget med at det var noen grupper som i for stor grad ble rammet av myndighetenes strenge tiltak. Utvalget slår fast at de fleste barn og unge klarte seg bra gjennom pandemien, men:
Barn og unge måtte bære en uforholdsmessig stor byrde. Barn og unge hadde lav risiko for sykdom og død som følge av covid-smitte, mens deres livsutfoldelse ble vesentlig begrenset gjennom redusert tilstedeværelse på skolen og tidvis nedstengte fritidsaktiviteter.
Mange fikk tapt livskvalitet gjennom to år med pandemi, og det er indikasjoner på at et mindre antall har fått mer langvarige negative virkninger.
Da hensynet til barn skulle vurderes i saker som angår dem, mener utvalget at myndighetene i større grad burde brukt erfaringer fra tidligere faser i pandemien. På den måten kunne tiltaksbyrden for barn og unge blitt lavere i pandemiens siste faser.
– Vi mener det ikke var nok samsvar mellom målsettingen om gruppen som burde skjermes og den konkrete utformingen av tiltakene. Og igjen, det er tilbake til at tiltakene burde kunne vært mer differensiert, og i dette tilfellet særlig være det sm var rettet mot å skjerme barn og unge på noen områder, sier utvalgsleder Øystein Olsen til VG.
Kunne lettet på flere tiltak
De mener også at det var riktig å møte pandemien med tidlig respons og kraftfulle tiltak, men konkluderer likevel med at regjeringen i enkelte tilfeller «var tilbakeholden med å lette på smitteverntiltakene, selv om smittesituasjonen og ny kunnskap viste at det var mulig».
Som et eksempel på dette bruker de restriksjoner på breddeidrett og andre utendørsaktiviteter:
«Allerede tidlig i 2021 forelå det kunnskap som tilsa at idrettsaktiviteter utendørs ikke økte smittefaren. Likevel innførte den norske regjeringen i perioder relativt strenge tiltak for utendørs breddeidrett til og med desember 2021, mens blant annet Danmark åpnet helt opp for slik aktivitet fra og med våren 2021», skriver de.
Koronakommisjonen: Skole- og barnehageansatte burde fått vaksiner før
I fremtiden anbefaler de at barn og unger organisasjoner og representanter bør involveres mer, og at utdanningssektoren i størst mulig grad bør holdes åpen.
Nektet besøk
Utvalget mener at myndighetene til dels lyktes med å beskytte personer i sårbare livssituasjoner, selv om de ble sterkt påvirket. Men:
Det var svært inngripende å nekte beboere på kommunale institusjoner muligheten til å få besøk fra sine aller nærmeste, selv om målet var å unngå smitte.
Det bør søkes bedre løsninger på dette dilemmaet i fremtiden slik at det offentlige tjenestetilbudet til disse personene kan opprettholdes.
Bedre samarbeid med frivilligheten og tros- og livssynssamfunn kan spille viktige roller her.
Fikk du med deg denne? Slik skal disse intensivavdelingene møte en fremtidig krise
– Tiltakene ble for generelle og for strenge i forhold til de eldre, syke mennesker som var i livets sluttfase, og som mange åpenbart måtte forlate livet uten å få besøk av sine nærmeste. Det er grusomt å tenke på, og brutalt, og et veldig klart læringspunkt, sier utvalgsleder Olsen til VG.
«Nølende» omikronhåndtering
Koronakommisjonen har tidligere evaluert Norges pandemihåndtering, men bare i perioden frem til 30. oktober 2021, da Støre-regjeringen akkurat hadde tatt over fra regjeringen Solberg.
Dette utvalget har også sett på myndighetenes håndtering av omikronspredningen høsten 2021, da Oslo på et tidspunkt var et av landene i Europa med høyest forekomst av den nye virusvarianten.
De mener det var riktig å innførte nasjonale tiltak, men mener ikke myndighetene burde lært mer fra tidligere bølger, og brukt sommeren og høsten 2021 på å være bedre forberedt.
De beskriver regjeringens håndtering av omikronvarianten som «noe nølende», og skriver at de ikke hadde tatt faren for nye mutasjonen til følge i sitt faktiske arbeid.
De peker på at vaksinering av helsepersonell og voksne under 65 år gikk tregt, og at det heller ikke var tilstrekkelig testkapasitet. Det sistnevnte førte til at tester ikke kunne brukes som tiltak for å holde videregående skoler på grønt nivå.
Det var særlig uheldig at det ble innført rødt nivå i videre skoler i desember 2021 - og det burde blitt kommunisert tydeligere at testmangel var en viktig del av begrunnelsen for at dette ble gjort, mener de.
– Det er konkrete mangler som kunne vært og burde vært håndtert bedre i den perioden fra april 2021 til høsten, sier Olsen.
Kommisjonen om innreisetiltakene: Preget av hastverk og stadige justeringer
Koronautvalget peker også på at myndighetene må vurdere hvordan det er nødvendig at innreise kan og bør reguleres i en fremtidig pandemi. Det er avgjørende at slik tiltak opprettes raskt og at systemet er håndterbart, konkluderer rapporten.
– Vi kommer ikke til å si «vi puster lettet ut, vi passerte testen». Her er det helt klart læringspunkter, sier statsministeren da han tok i mot rapporten.