– Om vi har merket det? Åja. Særlig på middagsmat.
Økte matpriser har ikke gått upåaktet hen hos Torstein Dingstad Raunholm (23).
Fredag ettermiddag er han på handletur med kona Sunniva Dingstad Raunholm (21). De er begge studenter med deltidsjobb – og godt gift.
– Nå er vi to, så det hjelper litt at vi deler på utgiftene, legger Sunniva til.
– Men en vanlig pastamiddag, som egentlig skal være en rimelig hverdagsrett, blir fort veldig dyrt. Kjøttdeigen alene koster nesten 70 kroner, sier hun.
– Hva betyr prisveksten på matvarer for dere?
– Vi spiser mindre grønnsaker. Kostholdet blir mer usunt. Det er billigere å ty til First Price ultraprosessert mat fremfor frukt og grønt, svarer Sunniva.
Denne uken har VG sjekket prisene på 77 populære dagligvarer hos Rema 1000, Kiwi, Meny, Coop Mega, Extra og hjemleveringstjenesten Oda.
64 av varene i handlekurven er lik som da VG gjorde en tilsvarende sjekk i september 2022. En sammenligning viser at lavpriskjedene har blitt mellom 13 og 14 prosent dyrere på ett år.
Noen produkter skiller seg markant ut med en voldsom prisøkning.
Helgekos dyrere
Skal du kjøpe tomater i løsvekt eller frossenpizza av typen Peppes Pizza Triple Meat må du ut med mer enn dobbelt så mye nå, enn på samme tid i fjor.
Prisen på en kilo Norvegia gulost har samtidig økt med over 60 prosent. Nå koster den 129 kroner!
Skal du unne deg noe til helgekosen må du ut med nesten 40 kroner for en Freia melkesjokolade. Det er 15 kroner mer enn i fjor – en prisvekst på 60 prosent.
De nevnte produktene koster nøyaktig det samme i de fire lavpriskjedene Kiwi, Rema 1000, Extra og Oda.
Her kan du se hvilke varer som har økt og sunket mest i pris siden september i fjor.
Tabellene bruker prisene hos Kiwi, som var billigst i VGs siste matbørs.
– Følger hverandre nøye
– På disse enkeltproduktene er det rimelig å legge til grunn at prisøkningen har vært betydelig mer enn vi kan tro de har fått i økte innkjøpspriser.
Det sier professor Øystein Foros ved Norges handelshøyskole (NHH) til VG.
Han legger til at prisutviklingen blant lavpriskjedene har vært annerledes i år.
– Frem mot påske brente lavpriskjedene penger ved å holde igjen. Det kom nok som en konsekvens av økt fokus på pris hos forbrukerne. Siden påsken har vi sett en gjennomgående prisstigning.
I VGs matbørs er 73 av 77 priser hos lavpriskjedene helt identiske. Tar man med Oda er 57 priser like.
– Det er først og fremst et uttrykk for at lavpriskjedene følger hverandre veldig nøye. Det svir mer for dem enn supermarkedene å få oppmerksomhet for ikke å ha lave nok priser, sier Foros.
Bestrider økte marginer
Kiwi forklarer den høye prisveksten på varene nevnt over med at de ble solgt til kampanjepris på samme tid i fjor.
– I august i år er ikke de samme produktene på kampanje, men vi har mange andre varer på kampanje, sier kommunikasjonsdirektør Kristine Aakvaag Arvin.
Hun bestrider at kjeden har økt marginene sine.
– Tvert imot. Vi har det siste halve året fått kraftige økninger fra leverandørene. Prisøkningene vi har fått inn til oss det siste halve året, er høyere enn prisøkningene man opplever i butikk.
Aakvaag Arvin gir NHH-professoren rett i forklaringen på de like prisene.
– Kiwi jobber hver dag for å være billigst. I tillegg til at vi selv presser prisene, følger vi også med på lavpriskonkurrentene våre. Finner vi en lik vare, med samme vekt eller størrelse, til en lavere pris, setter vi ned prisen så raskt som mulig.
Etter publisering reagerer Tine på det de anser som en misvisende fremstilling av prisøkningen på Norvegia ost, fordi osten VG har sammenlignet med i fjor var på tilbud i denne perioden. De skriver at 1 kilo Tine Norvegia Original hadde en snittpris på 119 kroner hos Kiwi i fjor. Legger man snittprisen til grunn er prisøkningen 8 prosent fra i fjor til i år, ikke 60 prosent.
– Vi står i en krevende tid og TINE gjør vi alt vi kan for å holde prisene så lave som mulig, til tross for at vi, som alle andre, opplever prisøkninger, sier kommunikasjonsrådgiver Tanita Kveinå Gaze.
Hele VGs matbørs ser du her: