Overskriften burde tyde på en svært underholdende fotballkamp i lavere divisjoner, men er siden valget i 2015 det mest vanlige resultat av opptellingen av stemmer i Storfjord kommunestyre. Noen finner resultatet svært underholdende andre frustrerende, akkurat som på fotballbanen.

Debatten om kommunesammenslåing har gitt resultatet en ny dimensjon herunder om det virkelig er slik at dette viktige spørsmål bare kan besluttes med knappest mulig margin.

Mulig å stå sammen?

Denne uken kom der en avisartikkel med overskriften «Der ingen skulle tru at noen kunne bo» som reiste spørsmål om befolkningen på Skibotn har det så ille som de hevder. Forfatterne uttrykte skepsis om alle i Skibotn virkelig vil og bør løsrive seg fra resten av kommunen og vende seg til Kåfjord.

Nevnte avisinnlegg ble raskt hyllet på sosiale medier av kommunens befolkning særlig i området Hatteng og dalstrøkene innenfor. Bakgrunnen var at forfatterne av innlegget var svært så liberale hva angår standpunktet om at kommunen burde stå samlet og viste til at det faktisk var foretatt betydelige investeringer på Skibotn.

I forhold til nevnte investeringer, så tillater jeg å reise spørsmålet om det er det sittende kommunestyre som bevilget disse pengene?

Jeg er ikke direkte uenig i det jeg oppfatter som hovedbudskapet, nemlig å stå samlet. Spørsmålet er her om dette er mulig, og ikke minst hvem er det som er premissleverandør for dette ønsket. Innlegget inneholder også en rekke påstander som fremstår som upresise.

Usikkert motiv

Sammenslåing med Kåfjord

Denne saken startet allerede da ordføreren nektet at Kåfjord skulle være et alternativ på folkeavstemmingen om kommunesammenslåing. I kommunestyremøtet der de ulike alternativer var til vurdering velger ordføreren å bruke sin dobbeltstemme og resultatet ble 9-8 i disfavør av Skibotn nok en gang.

Ved folkeavstemmingen var det 72 % fra Skibotn som stemte blankt. Dette burde gi tydelige signaler til ordføreren.

Hva ordføreren tenkte og hadde som motiv ved bruk av sin dobbeltstemme i nevnte sak er usikkert. Historikken i hans politiske karriere viser at han alltid har hatt et anstrengt forhold til enhver etablering på Skibotn. Det å unnlate å høre på innbyggerne i kommunenes største tettsted i en viktig sak som denne er sånn sett ikke overraskende.

Generelt om kommunesammenslåing

I forhold til spørsmålet om kommunesammenslåing, så er det ikke vedtatt at dette må skje ved at hele kommuner slås sammen. Dette kan like godt skje ved at nye grenser trekkes opp hvilket da betyr at det faktisk er mulig at Skibotn innlemmes for eksempel med Kåfjord.

Det man også vet er at dagens kommunestruktur ikke vil bli en realitet i fremtiden, og når dette er tilfellet må man posisjonere seg før det blir for sent og kanskje slått sammen med tvang.

Urimelig å avfeie

Hvem representerer du Knut Jentoft?

Det som er en realitet i saken om hvem Storfjord bør slå seg sammen med er at ordføreren ikke lytter til folket.

Når da ordføreren velger å ikke lytte til folket om hvem de vil slå seg sammen med så må jo folket selv ta grep. Et slikt grep er da å reise spørsmål fra «folket til folket» om Kåfjord er et alternativ. Hvordan gjør folket dette da? Jo, folket må komme sammen å snakke sammen i et møte. For å sikre at alle har fått frem sin mening benyttes underskriftskampanjer. Deretter får man svar på om folket synes dette er et alternativ og kan gå videre med en nærmere utredning.

Det er viktig i denne sammenheng å presisere at det er ingen som har besluttet at Skibotn skal løsrive seg og bli en del av Kåfjord. Det vi derimot mener, er at dette må kunne være et reelt alternativ, og finner det svært urimelig at dette bare avfeies med ordførerens dobbeltstemme.

FiN-leder: Splittelse på alle kanter

Ingen grunn til jubel

Underskriftskampanjer er jo et kjent fenomen inne i fjorden når de ikke får det som de vil. Det er vel tilstrekkelig her å nevnte underskriftskampanjen hva angår sykehjems plassering for en kort tid tilbake. Men når folket på Skibotn benytter seg av dette i en mye mer viktig sak, blir metoden på sosiale medier betegnet som «barnslig» av godt voksne folk bosatt opp Signaldalen.

Jeg deler således ikke den oppfatning som forfatterne av nevnte avisinnlegg har, at det er intern uenighet i Skibotn. Det er således ingen grunn til å juble så høyt i visse kretser inne i fjorden.

Det sentrale med det som skjer på Skibotn er at når ordføreren ikke vil høre på folket, vil han møte motstand. Men dette beror selvfølgelig på hvem ordføreren definerer som folket.

Vil være attraktiv

Hvorfor Kåfjord?

Mange på Skibotn ser det like naturlig å gå mot Kåfjord som å gå mot Lyngen. Det er 2,5 mil som skiller oss. En god tunnel står snart ferdig. Kommunegrensene er fra gammelt av mest sannsynlig trukket pga sjøveien, noe som ikke er naturlig i 2016.

Kåfjord er et alternativ pga nærhet, identitet, arv og miljø. Hvor kommunehuset ligger er det samme for meg.

Min tanke var å finne ut hva befolkningen i Skibotn ønsket når ordføreren nekter å lytte til dem. Jeg håper at vi kan bli en del av noe større da jeg mener dette er sunt for denne kommunen.

Imidlertid kan jeg ikke spå fremtiden eller love goder og fordeler. Jeg tror at Skibotn med alt det vi har tilby som nærhet til havet, Skibotndalen som er rik på naturressurser, nærhet til grensen mot Finland, gode private arbeidsplasser mm, vil være attraktivt for enhver.

Må lytte til folket

Hva har vi å tape?

Jeg tror ikke vi har noe å tape på å slå oss sammen med for eksempel Kåfjord eller en storkommune bestående av Lyngen, Kåfjord og Storfjord. Dette vil sikre innbyggeren større rettsikkerhet i saksbehandlingen og lignende.

Dette vil kanskje også sette en sluttstrek over den langvarige kranglingen som har vært mellom bygdene i Storfjord.

Dersom ordføreren ikke åpner øynene og lytter til hele folket og distanserer seg fra ønsket om at Hatteng skal bli Norges svar på Gallia jamfør tegneserien om Asterix og Obelix, så tror jeg han blir en lettvekter i debatten og blir hengende like fastbunden som karakteren Trubadurix i nevnte tegneserie.