Han ønsker nå mer fokus på mobbing blant barn og unge, og mener Kåfjord-samfunnet må ta tak for å få kontroll over problemene.
– Det er urovekkende med så høye tall sammenlignet med nabokommunene. Undersøkelsen viser at 23 prosent av elevene i Kåfjord har opplevd å bli mobbet digitalt eller av medelever på skolen to til tre ganger i måneden. På samme spørsmål ligger Nordreisa på åtte prosent og Lyngen på ni prosent. Vi ligger mye høyere på dette enn nabokommunene, sier Fagerli Langberg til Framtid i Nord.
– Det er viktig at skolene i Kåfjord jobber målrettet mot mobbing. Selvfølgelig kan man se på enkelte grunner til at tallene er så høye, og svarprosenten kan ha noe å si, men vi kan ikke tolerere mobbing i noen tilfeller.
Tallene Fagerli Langberg viser til er hentet fra Dagbladets sak "Elevundersøkelsen: Mobbetallene kommune for kommune".
Etter nyttår skal mobbeombudet på besøk til Kåfjord. Tidligere i år skrev Framtid i Nord om at Fylkesmannen oppfordrer fire kommuner i Nord-Troms til å ta grep i skolen. Kåfjord kommune har vært med i Veilederkorpset og skal i et prosjekt der barnehagene også inngår. Prosjektet handler om kompetanse i læringsmiljøet og er et tilbud fra Nasjonalt læringsmiljøsenter.
Nytt regelverk
Stortinget har vedtatt et nytt regelverk om skolemiljø som trådde i kraft 1. august 2017. Det innebærer blant annet at elever og foreldre kan melde ifra om mobbing til Fylkesmannen, dersom de mener skolen ikke har gjort nok for å stoppe krenkelser.
– Det er nå satt strengere krav for å forhindre mobbing og kanskje vil vi se resultater av det nye regelverket i det neste skoleåret. Hovedtrekkene er nulltoleranse for mobbing og at elevens opplevelse av mobbing er den som er avgjørende.
– Et samfunnsproblem
Langberg Fagerli peker på at skolen sitter med den største kompetansen om forebygging av mobbing, men at alle må være med og sette fokus på mobbinga.
– Mobbinga er ikke et problem bare på skolen, men også digitalt og i nærmiljøet. Dette må vi alle være oppmerksomme på! Når det foregår så mye mobbing digitalt og på fritida, så må foreldrene med barn i skolen og vi andre være med og ta et tak for å få slutt på det. Det er ikke et skoleproblem, men et samfunnsproblem, fastslår han.
Han viser også til ettervirkningene det kan få dersom en har vært utsatt for flere krenkelser i oppveksten.
– Det viktigste vi kan gjøre, er å gi ungene i Kåfjord de beste mulighetene og gode oppvekstvilkår. En god barndom varer livet ut, men den gjør også det motsatte.
Utfordrende
– Hva mener du Kåfjord må gjøre med problemene?
– Hadde man hatt svaret på det, så hadde det jo vært greit. Men jeg tenker at Nord-Troms videregående skole har jobbet veldig godt med forebygging av mobbing ved temadager og lignende, noe også Indre Kåfjord barne- og ungdomsskole har gjort. Det viktigste er å vite at det foregår mobbing og gjøre foreldre og andre bevisst på det. Jeg tror det er viktig at foreldre til en viss grad har kontroll over barnas bruk på sosiale medier.
– Også synes jeg det er bra at mobbing i skolene blir tatt tak i fra sentralt hold, samt at statsministeren og kunnskapsministeren har fokus på dette. Jeg håper vi ser forskjeller i tallene ganske kjapt! Mobbing i Kåfjord er noe vi har fulgt opp i kommunestyret og som vi vil fortsette å følge opp ellers også.
2,1 i gjennomsnittsverdi
Elevene har svart i Elevundersøkelsen på spørsmålet "Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene?" med en skala fra én til fem. Én er beste gjennomsnittsverdi. Gjennomsnittsverdien for 10.-klassingene i skoleåret 2016/2017 er 1,2 med 84,2 i svarprosent. 7. trinn i samme skoleår hadde 2,1 i gjennomsnittsverdi og alle svarte på spørsmålet. Snittet i Troms og på landsbasis for 7.-klassingene og 10.-klassingene på dette spørsmålet var 1,3 prosent i gjennomsnittsverdi. Du finner Elevundersøkelsen her.
– ”En sjelden gang” får verdien to, ”2-3 ganger i måneden” får verdien tre og ”Omtrent en gang i uka” får verdien fire osv. Forholdet mellom ”En sjelden gang” (2) og ”2-3 ganger i måneden” (3) er ikke den samme som avstanden mellom ”2-3 ganger i måneden” (3) og ”Omtrent en gang i uka” (4). Verdiene på svaralternativene forteller altså bare noe om rekkefølgen, ikke hva avstanden mellom svaralternativene er, skriver UDIR på sine nettsider om hvordan tallene skal tolkes.
