Den ferske rapporten viser en enorm verdiøkning for vegtransportene og betydelig endring i omfanget på næringstransportene i Troms de to siste årene.

Fylkesvei 866 mellom Langslett og Skjervøy er en av fylkesveiene med størst næringstransport. I Nord-Troms gjelder dette også fylkesvei 91 mellom Fagernes og Olderdalen. Samtidig har verdien av produsert laks i Troms økt med 82 prosent fra 2014 til 2016 til 9 milliarder kroner.

Tungtransporttrafikken på fergene har i samme periode økt med 7000 kjøretøy, noe som er en vekst på 36 prosent i Troms.

Oppdatert informasjon

Rapporten er utarbeidet av Transportutvikling AS på oppdrag fra Troms fylkeskommune, og inneholder oppdatert kunnskap i forhold til nærings- og godstransporter basert på data fra 2016. Oppdateringen er gjort på bakgrunn fra en lignende rapport i august 2015. Troms fylkeskommune har derfor bedt om at vesentlige endringer siden da avdekkes, for å kartelegge status for transportomfang som innvirker på veibruk, ferger og øvrig transportinfrastruktur.

ØKENDE: Tungtransporttrafikken på fergene har økt med 7000 kjøretøy fra 2014 til 2017, noe som er en vekst på 36 prosent i Troms. Foto: Siri Bergset Elvestad

Opprusting av fylkesveier

Rapporten skal gi fylkeskommunen grunnlagsdata i prioriteringa av tiltak, samt å enklere kunne målrette ressursbruken og redusere transportkostnadene. I tillegg kan rapporten brukes inn mot transportetatene, NTP-sekreteriatet, Avinor, departementer, storting og regjering.

– Rapporten understreker viktigheten av at det etableres et 10-årig nasjonalt opprustingsprogram for fylkesveg, sier fylkesråd Ivar B Prestbakmo (Sp) i en pressemelding.

– Det vil være helt avgjørende for at nasjonen Norge skal kunne nyte godt av den enorme verdiskapingen og veksten som skjer og transporteres over fylkesvei. Regjering og Storting må gi fylkeskommunene økonomisk mulighet til å sørge for et framtidsrettet fylkesvegnett – det lar seg ikke gjøre med dagens økonomiske rammer.

– Ville hatt 80 mill. mer

Fylkesråden peker også på kuttene som er gjort i drift av ferge.

– Rapporten understreker også at det er helt avgjørende at Storting og regjering retter opp kuttene for drift av ferge til fylkeskommunene, som har blitt betydelig redusert fra 2014, sier fylkesråd Prestbakmo.

– For Troms sitt vedkommende ville en hatt 80 millioner mer årlig til fergedrift fra 2019, hvis regjering og stortingsflertall ikke hadde gjennomført de endringene de har, legger han til.

Hovedfunn i rapporten:

  • Transportstrømmene øker: Transportstrømmene på vegnettet i Troms øker både på riks- og fylkesvegnettet. Ikke overraskende går de største med regulære transporter langs E6 sør for Nordkjosbotn, rundt Tromsø og E8 mellom Nordkjosbotn og Tromsø.

  • Fylkesvegenes betydning øker: Rapporten understreker betydningen og nødvendigheten av et velfungerende fylkesvegnett, da store deler av transportstrømmene på riksveg, kommer fra fylkesvegnettet og er økende. Noen av de fylkesvegstrekningene med størst næringstransport er FV855/FV86 E6 (Buktamo) og Senja, FV 866 og mellom E6 (Langslett) og Skjervøy (FV866), FV 825 mellom E6 og Årstein (Gratangen), FV 861/862 Finnsnes – Senjahopen, FV 851 E6- Sjøvegan, FV 91 Fagernes – Olderdalen og FV 83 Revsnes – Harstad og FV 863 Tromsø- Hansnes. Imidlertid er det og slik at disse fylkesvegene får sine transportstrømmer fra mindre fylkesveger, så hele fylkesvegnettet er en forutsetning for samfunns- og næringsutvikling.

  • Stor vekst i fergetrafikken: Fra 2014 til 2016 har det vært en vekst i tungtrafikken (kjøretøy > 14 m) med ferge på nærmere 7.000 kjøretøy. Dette tilsvarer en samlet vekst på 36 % i Troms fylke!

  • Dagligvaredistribusjonen vokser – er største enkeltsektor: Mye av transportarbeidet som tidligere gikk via lager i Narvik, går nå via Tromsø. Det er økende bruk av modulvogntog og inntransport over E8 Kilpisjärvi. Det kommer store inntransporter med tog over Narvik.

  • Betydelig økning i havbruksnæringens slakteriproduksjon og transportarbeid: Produksjonen i merdene har økt med 18 % fra 2014, mens slaktet kvantum av rund fisk har økt med 31 %.

  • Verdien av produsert laks i Troms økt med 82 % fra 2014 til 2016, -fra ca. 5 mrd. til ca. 9 mrd.: Nå dobbelt av verdi på tradisjonelt fiskeri (hvitfisk og pelagisk).

  • Mer lokal avfallsgjenvinning og mindre veitransport: Som følge av at en større del av avfallet gjenvinnes i Troms er transportarbeidet på vei redusert med ca. 9 % fra 2014.

  • Viktige øst-vest transporter: Øst-vest transporter er viktige for transport av sjømat og dagligvarer, men også landbruksvarer og avfall. E8 Kilipisjärvi og E10 Bjørnfjell er de mest benyttede overgangene mot øst. Det går tre ganger mer trafikk over E8 enn over E10.

  • Havnene: For de 5 største havnene i Troms fylke har det i to-årsperioden vært en vekst i utskipningene på ca. 634.000 tonn (+24 %). Dette er en betydelig vekst, og 634.000 tonn tilsvarer til sammenligning omtrent hele årsvolumet til en stor havn som f.eks. Harstad.

  • Reiseliv og sjømat på samme veger: Reiseliv og sjømat er viktige næringer i Troms. Det forventes en positiv utvikling i begge næringene, både sommer og vinter. Økt vinterturisme faller delvis sammen med høysesong for fangstnæringen. Dette medfører at enkelte vegstrekninger belastes ekstra mye i perioder, og at busser med turister som stopper for f.eks. fotografering kan være til hinder for næringstransport, - og omvendt, det gjør det viktig med tiltak som gir plass til begge.

  • Oversikt over hovedfunnene er laget av Troms fylkeskommune.

Samferdselsfylkesråd Ivar B. Prestbakmo (Sp). Foto: Trond Tomassen