Trolig vil kommunen få være med, da Nordreisa er én av kommunene som er prioritert av Fylkesmannen i Troms. Årsaken er at kommunen kommer dårlig ut i tre av fem områder; resultater på nasjonale prøver i 5. og 8. trinn, resultater knytta til spørsmål om mobbing og læringsmiljø i Elevundersøkelsen, grunnskolepoeng og statistikk for gjennomføring av videregående opplæring. I Troms er det fire kommuner som er anbefalt videre oppfølgning av Fylkesmannen, der alle er i Nord-Troms.

Sist uke hadde Fylkesmannen et dialogmøte med Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord og Kvænangen, som anbefales oppfølgning. Fra Nordreisa kommune møtte rådmann Anne-Marie Gaino, sektorleder Johanne Båtnes, politisk utvalgsleder Siv Elin Hansen, skolelederne og en barnehagekonsulent.

– Det er 38 kommuner på landsbasis som får denne ekstra oppfølgninga. For Nordreisa sin del er vi kjempeglade for Fylkesmannens engasjement! Rektorene er også positive, sier Johanne Båtnes, sektorleder for oppvekst i Nordreisa kommune.

Nordreisa kommune kjenner godt til skoleresultatene de siste årene.

– De faglige resultatene kan variere litt. Enkelte år har vi vært veldig fornøyd, men jevnt over har Nordreisa hatt faglig lave resultat i løpet av flere år. Elever rapporterer nå at de får bedre støtte fra lærerne og at de opplever høyere læringstrykk i klassene. Vurdering for læring er blitt bedre – det har hatt en positiv tendens over noen år. Jeg tror at man vil få det ut i karakterer etter hvert, men vi må arbeide systematisk for å komme på et høyere nivå, sier hun.

– Krevende, men spennende

Båtnes forteller at det har blitt satt i gang flere tiltak de siste årene. Kommunen har vært klar over at visse resultater har vært svake over flere år.

– Vi har hatt en dialog med Fylkesmannen om hva vi gjør. Blant annet er vi med på en ungdomstrinnssatsing som handler om skolebasert kompetanseutvikling, lærende nettverk og pedagogiske ressurser. Nordreisa har forberedt denne satsinga i vel ett år, og har siden høsten 2016 fått hjelp av Universitetet i Tromsø og Alta i arbeidet ved Storslett skole. Denne hjelpa får vi ut kalenderåret 2017, forteller Båtnes.

– I Veilederkorpset får man direkte hjelp i hver enkelt skole. Det er et krevende arbeid, men også spennende – og jeg tenker at det kan bidra til bedre resultater og bedre læringsmiljø. Det er ikke slik at vi har sittet på gjerdet og ventet på Fylkesmannen, legger hun til.

Flere tiltak

– Vi har blitt med på ungdomstrinnssatsinga og har samarbeidet faglig omkring hovedfagene mellom Moan skole og Storslett skole. Kommunen har de to siste årene gitt midler til å være med på den gode videreutdanninga for lærere, og til høsten skal vi sende åtte lærere til videreutdanning, sier hun.

Nordreisa kommune har innført rutiner og jobber for bedre kompetanse i skolene.

– Rektorene gikk i fjor vinter på en kursrekke om elevbasert skoleledelse, og i tillegg har vi laget rutiner for hvordan vi skal følge opp kartleggingsprøver og nasjonale prøver, der Nord-Troms PPT også skal delta på møter i skolen.

I tilsynsrapporten "Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen" ble det avdekket flere lovbrudd ved Storslett skole.

Foreldrene inkluderes

Kommunen ønsker også at foreldrene skal inkluderes mer i skolen.

– Over tid har vi snakka om å utnytte foreldreressursen bedre og vi har bestemt at vi skal ha stort foreldremøte annet hvert år, i tillegg til samarbeidsmøter mellom lederne i foreldreutvalget og rektorene. Vi ønsker mer aktivitet i rådsorganene – og på den måten får vi foreldre mer inkludert i skolen, og vi har i samarbeid laget en Nordreisa-standard for foreldremøter.

– Vi er også i gang med prosesser for å lage en skolepolitisk plan der foreldre, lærere, rektorer og politikere er med.

Rutinene og utføringa av den årlige skolerapporten blir gjort mer grundig enn tidligere.

– Hvert år lager vi en skolerapport til skoleeier, som da er det formelle kommunestyret. Denne har vi forbedret ved å være mer tydelig på hvilke tiltak vi ser må til. I rapporten setter vi målene vi ønsker; bedre resultater på nasjonale prøver, færre elever på lavest nivå og flere elever på høyere nivå, samt bedre og mer varierte vurderingsformer og økt lærlingstrykk.