Språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld er ikke overrasket når vi ringer. Det har nemlig ikke vært noen mangel på oppringninger fra journalister den siste tiden. Fjeld skriver nemlig på Norges første banneordbok, men hvorfor engasjerer det så mange?
– Banning er blitt regnet som forbudt, som noe tull vi bare driver med på si'. Det er ikke blitt sett på som en del av språket, men det er jo nettopp det. Folk banner hele tiden. Selv om mange sier at de ikke gjør det, viser det seg som regel at de gjør det likevel, forteller Fjeld.
Hun tror det er visse enkeltmennesker, som Bibelens Moses, som har funnet på regelen om at man ikke får nevne Guds navn uten at man ber. Da sikter hun blant annet til banneordetherregud . Ordet går inn under kategorien «Gud», som er en av kategoriene hun bruker for å systematisere banneordene i ordboka.
Andre kategorier er «sex», «ekskrementer», «sykdom og død» og «djevelen». Visste du for eksempel at det fortsatt populære banneordet steike viser til det djevelen skal gjøre med den som havner i helvete? Eller at det tidligere brukte ordet piskadausen betyr Guds pisking og død og hentyder til hudflettingen (piskingen) og korsfestelsen av Jesus?
Big Brother
Fjeld har lenge vært interessert i banning, og hun publiserte sin første artikkel om tematikken allerede i 2002. For tre år siden bestemte hun seg for å samle banneordene i en bok.
Hun startet med å skrive ned banneordene hun selv brukte og visste om. Deretter sjekket hun hvilke banneord som faktisk var notert i ordbøkene, og fant svært få. Det neste hun gjorde var å spørre familie og bekjente om hvilke banneord de kjente til, og så begynte hun aktivt å lytte til hvilke ord folk brukte når de snakket sammen, for eksempel når de reiste kollektivt.
For å finne ut hvordan banneordene brukes, har hun ellers sett på TV-seriene «Big Brother» og «Skam». Hun fant ut at kvinner bruker svakere banneuttrykk enn menn, som herregud . Og at menn gjerne bruker banneord innenfor kategorien sex. Menn er også mer opptatt av ord som assosieres med helvete, mens kvinner er mest opptatt av banneord som assosieres med det himmelske.
Språkforskeren har også brukt kommentarfeltet til VG flittig i letingen etter mye brukte banneord.
– Det er flere som finner opp egne banneuttrykk. Det synes jeg ikke er så interessant for en ordbok, siden den skal dokumentere det språket som er felles.
Utsmykker språket
Terskelen for å banne er blitt lavere med tiden. I dag kan det virke som om banneord er en del av det daglige vokabularet til mange unge. Før i tiden var det sjelden man hørte barn og unge banne, og gjorde de det, måtte de forvente å bli irettesatt.
Fjeld husker selv godt da hun sa faen for første gang. Hun var ni år og skulle se hvordan hennes kristne far reagerte på at hun sa et stygt ord.
– Det ble ikke nådig tatt imot, forteller hun.
Hvis barna hennes brukte banneord, syntes heller ikke hun det var greit. Hun slo ikke ned på det, men prøvde i stedet å få dem til å tenke gjennom hva de mente med disse ordene.
For banning er vel strengt tatt ikke nødvendig med mindre du vil forsterke det du sier. Du kan for eksempel velge å si: fy fader som det snødde i går , men du kan også nøye deg med å si: som det snødde i går .
– Betydningen er den sammen uansett. Banneordene er bare med på å utsmykke språket ditt.
Graderer banneord
Da Fjeld arbeidet som språkkonsulent i NRK, var jobben hennes å si ifra hvis radio- eller TV-journalistene brukte uakseptable ord. Hun reagerte for eksempel på at uttrykket for jævlig ble brukt i barne-tv.
Hvordan vi oppfatter et banneord, er individuelt. Derfor er Fjeld svært tydelig på at hennes gradering av banneordene i ordboka er basert på skjønn. Hun har for eksempel gradert ordenefy fillern , fy farao , fy flate og fy faen ut fra sin egen forståelse og bruk av disse ordene. Fjeld regner fy fillern som det mest uskyldige ordet, mens fy faen er det styggeste.
Tynn kaffe
Skal banneord ha særlig effekt, bør de bryte med språklige normer og oppfattes som tabu. Det mener Gunnstein Akselberg, språkprofessor ved Universitetet i Bergen (UiB).
– Det er nettopp det at banning oppfattes som tabu, som gir banneord styrke. Når noe står på spill og du tar i bruk banneord, fungerer «normaluttrykkene» omtrent som en kopp tynn og daff kaffe i forhold, sier Akselberg.
– For mange skal det vanligvis mye til for å bryte «normale» og aksepterte språknormer, men i ekstreme situasjoner har språklige tabuord stor og sterk effekt, legger han til.
Mistet sin kraft
Hva som er banning og hva som bryter med språklig norm, kan endre seg med tiden. Når et eldre banneuttrykk brukes nokså ubevisst i dagligtalen, har det mistet banningseffekten, ifølge Akselberg.
– Bare for noen tiår siden var substantivene kødd og kødding og verbet kødda banneord. Dette er opprinnelig en betegnelse på kjønnsorganet til et hanndyr, og det var bare de modigste mennene som sa det. I dag har disse uttrykkene mistet sin tidligere kraft. Selv de mest «etablerte» , «kulturelle» og «pene» menneskene, både kvinner og menn, bruker i dag uttrykkene i dagligdagse samtaler uten å blunke, sier han.
Banneordboka til Fjeld skal etter planen lanseres 19. oktober på Nasjonalbiblioteket.
Hvorfor banner vi?
– Vi banner for å uttrykke følelser. Når man blir skikkelig opprørt, frustrert eller sint, kan alle bruke banneord. Det er fordi banneordene hører til hjertespråket vårt, altså det språket som ligger dypest nedfelt i oss, forteller språkprofessor ved Universitetet i Bergen (UiB), Gunnstein Akselberg.
Blir vi presset, utfordret eller føler oss trampet på, kan det språklige dypet kommet til overflaten.
– Da tyr vi gjerne til ord vi vanligvis ikke bruker, vi hever stemmen, og kroppsspråket vårt får en annen karakter.
Selv om du kanskje ikke forbinder banning med noe fint, kan det gi positiv effekt, ifølge Akselberg.
– Banning kan ha en slags smertestillende eller beroligende effekt. Etter at du har hatt et sterkt banneutbrudd, har du på et vis fått utløp for noe som fysisk eller mentalt gjør vondt, eller noe som hemmer deg.
Språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld mener de som banner, har en trang til å være i opposisjon.
– De godtar det gjerne ikke hvis noen irettesetter dem, sier hun og avviser det mange tror: At de som banner, har et dårlig ordforråd. – Dette er det ingen forskning som tyder på, sier hun.
Banneordboka
Språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld deler banneordene inn i fem kategorier. Her er noen eksempler på ord i hver kategori:
Gud: herregud, bevare meg vel, Jesus
Djevelen: faen i helvete, tykje, steike
Sex: fuck, kuk, fitte
Ekskrementer: drit, shit
Sykdom og død: pokker (av sykdommen kopper)