Rune Steinsvik i Reisa Elvelag sier det kan se ut som at fangsttallene er økende i Reisaelva. I toppårene 2010 til 2012 ble det fanget opptil 12 tonn laks, imens det i 2013 til 2016 var en stor nedgang – da ble det tatt mellom 3,5 til 4 tonn laks i hver sesong. Årets tall viser derimot 6273,8 kilo fanget laks.
– I 2016 ble det tatt opp under fire tonn laks. En økning på rundt to tonn til 2017 er lovende, men vi velger å ikke friskmelde elva totalt enda. Vi ser i fangststatistikken at gjennomsnittsstørrelsen på fanget laks er økt i år, noe som medfører at økningen i antall fangede laks ikke er like stor som fangsttall i kilo indikerer. Vi kan derfor ikke enda si sikkert om økningen i fangsttall er varig, eller om det er et resultat av naturlige variasjoner, sier han.
– Vi har heller ikke gjennomført våre årlige overvåkningstiltak som drivtelling og yngeltelling enda, så per dags dato har vi bare innleverte fangstrapporter å gå på. Likevel ser vi på økningen som gledelig.
Men det er fortsatt langt igjen til toppåret 2010.
– I 2008 til 2012 lå Reisaelva særdeles høyt på fangststatistikker. Toppårene skyldtes nok en blanding av flere ulike faktorer; naturlig oppsving i bestanden, gode forvaltningstiltak som utsetting av gytefisk og lavt fiskepress i elva i årene før, samt at overlevelsen på utvandrede laks i havet var god.
Ulovlig garnfiske
Steinsvik tror nedgangsårene 2013 til 2016 kan skyldes både eksterne faktorer som ikke kan påvirkes, slik som overlevelse i sjø, men også at det kan ha vært for høyt uttak av stammen totalt sett i havet og Reisaelva.
– Vi vet at det enda foregår ulovlig garnfiske i laksens innvandringsruter inn mot elva, og totaluttaket av stammen er derfor vanskelig å forvalte godt. Innføring av ny fiskeordning gjennom jordskiftedommen fra 2013 har også medført færre fiskere i elva enn i toppårene. Likevel ser vi at lokale forvaltningstiltak i Reisaelva har en effekt. I samarbeid med NINA har vi over flere år gjennomført el-tellinger av yngel, og vi ser en positiv utvikling på yngeltallene. Vi har derfor tro på at vi med god forvaltning skal kunne opprettholde laksestammen i Reisaelva på et forsvarlig nivå, sier han.
Lavere tall for sjøørret
Hittil skal det være tatt 832,8 kilo sjøørret og 89,4 kilo brunørret.
– Det har vært kjempegode tall for sjøørret de siste årene, men det ser litt dårlig ut i år selv om sesongen ikke er over før 14. september. Tallene i 2018 viste fangst på 1,4 tonn sjøørret, men vi når nok ikke dit i år. Vi ser på den innrapporterte fangsten at ørreten i år har kommet senere inn i elva, noe som kan ha forbindelse med vannstand og temperatur.
Vanskelig å vurdere røyebestanden
Denne sesongen er det fanget 92 kilo sjørøye.
– Røyebestanden i Reisaelva er vanskelig å vurdere. Tidlig på 2000-tallet var Reisaelva en av Norges beste elver for fiske etter sjørøye, men bestanden ble muligens beskattet for tøft i årene med mye røye. Det resulterte i totalfreding av arten i noen år og deretter begrenset uttak av sjørøye gjennom fangstbegrensninger som dagkvoter og kortere sesong, forteller Steinsvik.
Han peker på at røyebestanden er vanskelig å måle, på grunn av virkemidlene de bruker som telling. Det blir derfor de innrapporterte fangsttallene som benyttes forvaltningsmessig.
– Inntrykket mitt gjennom personlig fiske er at vi har en lokal bestand av sjørøye som i forhold til dagens fiske er levedyktig. Vi vil likevel følge nøye med på bestandsutviklingen her fremover.
Steinsvik tror at færre har fisket etter sjørøye de siste årene, og at det rett og slett ikke er like populært som på tidlig 2000-tallet.