Anders Løvli (21) har overtatt ullkarderiet i Kåfjorddalen. Det drifter han sammen med sin bror, Eirik Løvli (18), og de er tredje generasjon på ullkarderiet fra 1954. Den gang var det Anders’ bestefar og hans tvillingbror som startet karderiet.
– Nå er det omtrent ett år siden jeg overtok ullkarderiet, men jeg driver det sammen med lillebroren min. Også får vi hjelp hos onkel når vi trenger det, sier Anders Løvli (21).
Bedriften har ifølge Løvli vært drevet nesten sammenhengende siden 50-tallet, men var stengt i en periode fra 2005 til 2010.
– Så overtok onkelen min ullkarderiet og investerte i maskinene. Han har vært utrolig flink å vedlikeholde utstyret, så da var det fint for meg å overta.
Løvli Naturull tilbyr tuller og flak av 100 prosent uvasket norsk ull som de kjøper fra Norilia, og i tillegg tar de imot ull kundene har skaffet selv.
– Vårt flaggskip er at vi tilbyr uvasket ull.
– Mye glede i arbeidet
Løvli jobber fulltid på anlegg ved siden av ullkarderiet, men håper han en dag kan jobbe med det på fulltid.
– Jeg valgte å overta fordi jeg synes det er fint å ha ekstrajobb, da jeg jobber på anlegg 14 dager og er hjemme 14 dager. Det er også utrolig fint å holde drift i ullkarderiet og jeg synes det er mye glede i å drive videre det bestefar startet.
– Samtidig trives jeg med et sosialt arbeidsmiljø på anlegget. Jeg har et håp om å kunne leve av å drive ullkarderiet. Markedet for uvasket ull er der. Men det blir mye å gjøre, smiler han.
Stor etterspørsel
På ett år har de karret og laget flak av omtrent ett tonn med ull, og nå er ventelista på 1,5 måneder.
– Det er trendy å strikke. Jeg har fått mange henvendelser fra yngre som skal finne fram den gamle rokken fra loftet, noe jeg synes er artig. Markedet for ull er veldig stort!
– Vi er de eneste i Norden som driver med karding av uvasket ull. Jeg trenger ikke reklamere for karderiet, for folk ringer fra hele Norge. Det er mye å gjøre, så det er jo et luksusproblem.
Gamle og solide maskiner
I det lille bygget til ullkarderiet er det tre store maskiner; tuller/trådmaskin, flakmaskin og plysmaskin. Hovedmaskinene ble ifølge Løvli laget i år 1900 og er importert fra Tyskland. Opprinnelig var de dampdrevne, men er senere bygget om til elektrodrift.
– De funker som bare det! Men hvis noe går ødelagt, så må det spesialbestilles. Så man må være nøye med å smøre og vedlikeholde maskinene, sier Løvli.
– Bygget derimot – det må påkostes! Nå har jeg byttet flere vindu, så det hjelper på å holde rommet varmt. Stålet på maskinene må være varmt når en skal jobbe med dem, forklarer han.
Enten kan kundene bestille flak av ulla, eller så kan de bestille tuller.
– Plysmaskinen river opp ulla slik at den blir enklere å jobbe med. Så bruker man flakmaskinen, og deretter kan en går videre til tullermaskinen dersom kunden ønsker det.
Trives med ullkarderiet
Løvli er oppvokst med ullkarderiet og angrer ikke på at han overtok.
– Karderiet har vært her i hele oppveksten, så det er jo litt spesielt. Når onkelen min spurte om jeg ville overta, takket jeg med en gang ja. Det er jeg veldig glad for i dag, sier han.