21 produsenter i Lyngen har gått sammen og søkt om å få vernet produktnavnet Lyngenlam.
Dersom søknaden blir godkjent vil dette bli den sjette beskyttede betegnelsen i Nord-Norge. Tørrfisk fra Lofoten og Lofotlam er to av de som allerede har oppnådd juridisk vern av navnet - på lik linje med Champagne og Parmaskinke (Prosciutto di Parma).
Optimale forhold
Leder Runo Berglund for sammenslutningen Lyngenlam SA står bak søknaden.
– Vi har mange hundre års lang tradisjon for sauedrift i Lyngen på grunn av optimale forhold for sauehold, sier han.
Fagsjef Nina Hegdahl i Stiftelsen Matmerk utdyper at det er midnattsola, høye fjell og næringsrike bergarter som sørger for de gode beiteforholdene.
– Over 100 fjelltopper, isbreer, morener, bratte lier og lune daler gir et vidt spenn av ulike vegetasjonstyper. Sauen starter med å spise ferske planter i fjæra i juni, så følger den opptiningen av snøen oppover i fjellet og har dermed tilgang til ferske og unge planter hele sesongen, sier hun.
– Dette gir sauekjøtt av topp klasse. Nettopp denne sammenhengen mellom beiteforhold og kjøttkvalitet er vesentlig for å kunne oppnå en beskyttelse av produktnavnet Lyngenlam, legger hun til.
Sikrer eierskapet
Berglund sier de ønsker å sikre eierskapet til merkevaren. Gjennom et vern av navnet vil Lyngenlam nemlig få det sterkeste vernet mot å bli kopiert og etterlignet som er mulig å få. Ingen andre enn de som oppfyller bestemte krav har da lov til å bruke produktnavnet Lyngenlam.
For forbrukerne innebærer dette en garanti for at produktet de kjøper faktisk har den opprinnelsen og kvaliteten det utgir seg for å ha.
– Går alt som planlagt, kan forhåpentligvis bøndene i Lyngen i starten av lammesesongen 2019 feire at de har sikret en del av norsk matkultur for framtiden, sier Hegdahl.
Norge har per dags dato 29 nasjonale matskatter.