Den folkekjære artisten Jenny Jenssen viser begeistret fram hagestua hjemme på Nesbru i Asker, som nå er innviet for sin tredje sesong.
– Med denne har vi plutselig fått en lengre sommersesong – i begge ender. Vi er mye mer ute enn før, og spiser middagen her nesten hver dag gjennom våren og sommeren, forteller Jenny.
I tre og glass
Da hun og familien hadde bestemt seg for at de ønsket seg en klassisk hagestue til den flotte hagen, inviterte de en leverandør hjem.
– De hadde mange ideer. Det viktigste for meg var at vi skulle ha følelsen at vi var ute, samtidig som vi var skjermet for innsyn, forteller Jenny.
Resultatet ble en 20 kvadratmeter stor stue med eget tregulv bygd oppå eksisterende platting. To av veggene er også av tre: Den bakre langveggen hindrer på denne måten innsyn, mens den ene kortveggen bare har små vinduer. Slik kan de holde et øye med jacuzzien lenger inn i hagen, som har fått en overbygning i samme stil som hagestua.
Sommer til langt på høst
De to siste flatene i stua består av glassvegger som kan åpnes og lukkes etter vær og behov.
– Det er et helt fantastisk lys her inne, mener Jenny. Det lett skrånede taket består av kanalplastplater, som sørger for at det meste, men ikke alt, sollys slipper inn.
Jennys hagestue er ikke vinterisolert, men med en mobil gassvarmer kan de likevel kose seg der til langt uti november.
– Deretter fungerer den som en super lagringsplass for gressklipper og hagemøbler, ler Jenny.
Fleksibel bruk
Hun har innredet hagestua forholdsvis enkelt. Spisemøblement, solcellelamper fra taket og dekorative håndvifter fra Spania på langveggen er omtrent de eneste faste elementene. På den måten har Jenny full bruksfleksibilitet – enten hun vil dekke et u-formet langbord til 20 gjester, eller slappe av med kryssord og en kopp te. Når kveldene blir mørkere, tenner de gjerne opp i utepeisen like overfor, som er integrert i veggen på det Finn Sandmæl-tegnede bolighuset.
Og kanskje går snart datterens ønske om en uteovernatting i oppfyllelse. Iallfall er det sikkert at et spansk guttelag i fotball, som Jenny er «gudmor» for, også i år inntar hagestua på grillfest i forbindelse med Norway Cup.
Sosialt eller kunstnerisk i hagen
Sosiale sammenkomster er en viktig årsak til at nordmenn ønsker seg hagestue.
– Koserom, spisestue, finstue eller et stille rom for kunstnerisk aktivitet er andre funksjoner, sier selger i Willab Garden, Frank Akselsen. Dessuten slipper man lettere unna den evinnelige flyttingen av møbler og puter fra den ene dagen til den andre.
Forskjellen på en vinterhage og en hagestue, som først og fremst er beregnet på sommerbruk, ligger naturlig nok i isolasjonsevnen.
– Det finnes ulike grader av isolering, slik at man kan få alt fra enklere hagestuer som er myntet på ren sommerbruk til dem som også er beregnet for kantsesongene og fullisolerte vinterhager, sier daglig leder i Uteplassen, Karl Andreas Grundvig.
En vinterhage, som blant annet krever en betydelig større jobb med grunnarbeidet, kan koste flere ganger så mye som en isolert hagestue. Derfor er det veldig viktig å tenke på hvordan man ønsker å bruke et nytt uterom før man bestiller.
De fleste velger veggmontert
Etter at det i 2015 ble tillatt å sette opp enkeltstående bygg på opptil 50 kvadratmeter uten å søke kommunen, har interessen for frittstående hagestuer økt.
– Men det er fremdeles mest populært med en veggmontert hagestue, der man bare åpner en fasadedør fra huset og går rett ut, hevder Frank Akselsen.
Både frittstående og veggmonterte hagestuer kan fås i ferdige moduler, og de veggmonterte i valgfri størrelse. De aller rimeligste koster fra cirka 30.000 kroner.
– Ferdigmodulene er rimelige og har en nøytral utforming som passer inn de fleste steder, forteller Karl Andreas Grundvig.
Likevel ender gjerne mange med spesialtilpasning. For selv om du faller for en flott modell, er det ikke sikkert den kler huset ditt like godt.
– Det er veldig viktig at blant annet vinkler på taket passer til huset. Ellers kan hagestuen bli skjemmende, sier Grundvig.
Leverandørene har digitale verktøy for å lage illustrasjoner av hvordan de ulike modellene vil passe til huset ditt.
Sjekk med kommunen
Ønsker du en hagestue som festes på huset, må du fremdeles søke kommunen om tillatelse. Når det gjelder frittstående bygg, er hovedregelen nå at du kan bygge opptil hele 50 kvadratmeter uten godkjenning.
– Men noen kommuner har egne reguleringer, for eksempel når det gjelder utnyttelsesgrad på tomten. Det kan gi begrensninger på tillatt størrelse, sier markedskoordinator i Grønt Fokus, Thore Fossheim. Det anbefales derfor å alltid sjekke med kommunens servicekontor eller teknisk etat.
Når du har bestemt deg for hvilken modell du vil ha, blir hagestua levert som byggesett. Er du litt hendig, kan du altså sette den opp selv. Ellers gjør du som Jenny Jenssen og leier snekkerhjelp. For hagestuer er jo ikke til for å yte, men for å nyte.