Det sier professor i kulturvitenskap ved Universitetet i Tromsø, Ivar Bjørklund.
Onsdag holdt han foredrag i Kiilgården på Skjervøy. Tema var, «Hva skjedde med det etniske magnfoldet i Nord-Troms».
– Det startet med Grunnloven og ønsket om nasjonsbygging fra 1814. I skolene lærerne belønnet om de fornorsket barna bra, og man kom også med andre ordninger som vanskeliggjorde det å ikke beherske norsk.
Stor endringer i kulturen
Bjørklund dro fram tre fotografier som eksempler på hvor fort samisk og kvensk kultur ble «vasket» vekk.
Bildene viste tre familier, fra tre ulike epoker, rundt årene 1900, 1930 og 1960.
– På kort tid var jordgammene, koftene og gammelt jordbruksutstyr vekk, og byttet ut med hus, knikkers og traktorer.
Og da krigen var over, sto det tydelig klart hvor godt norske myndigheter hadde lyktes.
– Da gjenresininga kom, var det knapt noen som stilte spørmål ved mangelen på annet enn norsk. Den var 110 prosent norsk.
Språkene forsvant
Etter krigene var også språkene vekk.
– Rundt 1920 snakket man samisk og kvensk i Nord-Troms, men hadde kunnskap i norsk. Fra da til 1960 endret det seg til at man hadde norsk som hjemmesprek, men kunnskap i samisk og kvensk. Og så altså kun norsk.
Tre faktorer forsterket dette i etterkrigsårene, mener Bjørklund.
– Arbeiderbevegelsen, selve gjenreisninga og velferdsstaten. I dette var det det norske som var bærende. Så først rundt 1980, kommer den samiske kampen for alvor til syne.
Og bak dette har kvensk kultur nærmest gått under radaren.
– Ja, det ble jo poengtert godt fra salen, sier Bjørklund, etter foredraget.
– Den samiske kampen har vært preget av konflikter. Den kvenske har gått mer stille.
Han utelukker ikke at dette også skyldes likheten til det norske.
– Kvensk kultur skiller seg ikke så mye fra norsk som samisk gjør. Dette har nok også hatt en betydning.