– Jeg er stolt over at vi klarte å stable på beina et eget team fra den nordlige delen av fylket. Selv om teamet som består av seks lokale syklister ikke er blant de største. Det består foruten meg av Finn Løkvoll fra Manndalen og Nordreisa-kvartetten Randulf Marvik, Kenneth Nordstrøm, Tom Rune Sandstrand og Einar Fjellstad. Samtlige synes det var kjekt at vi klarte å stable et lokalt lag på beina. Neste år tar vi sikte på å få med noen til. Terskelen for å melde seg på blir forhåpentligvis lavere når det er flere lokale, sa Torstein Isaksen.

56-åringen hadde all mulig grunn til å være fornøyd da kraftanstrengelsen mellom landets tredje største by og Oslo var historie. Både over sin egen prestasjon og det lagkameratene utrettet i det 543 kilometer lange rittet. Torstein visste i motsetning til mange andre hva som var i vente da han tok på seg startnummeret og gjorde unna de siste forberedelsene i den trønderske hovedstaden. Manndalingen hadde vært med seks ganger før, og hadde den erfaringen som mange i det store startfeltet manglet da Oslo-turen startet.

Tøff påkjenning

– Jeg er for så vidt like spent hver gang selv om jeg har blitt mer avslappet med årene. Det største spenningsmomentet før start er været, vindforholdene og ikke minst om du unngår velt eller problemer med sykkelen. Det er dessverre hvert år en god del som må gi seg på grunn av at de får problemer med sykkelen. Jeg har fått erfare at ferden til Oslo gjerne blir enklere de gangene det er sol, oppholdsvær og du har vinden i ryggen. Selv om 543-kilometer på sykkelsetet er langt uansett hvordan man snur og vender på det, sa Torstein.

Han har forståelse for at de aller fleste kvier seg for å gi seg i kast med et så langt og krevende ritt. Det handler primært om at det bare er de færreste som ønsker å påføre kroppen og hodet den påkjenningen det er å sitte nærmere ett døgn eller mer i strekk på sykkelsetet. Torstein Isaksen har gjort det hele sju ganger og er ikke fremmed for å gjøre det den åttende. Han er tydelig på at det blir en ny start neste år og at ti bør være et naturlig mål. Vindforholdene var den største utfordringen for han og de nesten 2000 startende i år.

Vanskelige forhold

– Det er tøft både mentalt og fysisk å sykle styrkeprøven når forholdene er så ekstreme som det som var tilfelle i år. Det var praktisk talt motvind fra start til mål. Vinden var så ekstrem i perioder at det var vanskelig å få fremdrift. Verst var det opp mot Hjerkinn og løypas høyeste punkt og over Dovre-platået, sa Isaksen i en kommentar til at det der ble målt 9 sekundmeter med motvind.

Alle som har opplevd så sterk vind vet at det er heftig. Det var en sliten og fornøyd gjeng fra Nord-Troms som på søndag syklet i mål på Valle Hovin.

– Det kom noen skikkelige regnbyger mot slutten. Den «kalddusjen» hadde ikke så stor betydning ettersom det var få mil igjen og vi var veldig innstilte på at vi skulle klare dette, sa Isaksen som berømmet humøret til reisefølget. De lokale karene var flinke til å motivere hverandre i de periodene hvor det buttet. For det er faser i et så langt ritt hvor det går tyngre og det kan være fristende å kaste in håndkleet. Det var aldri noe tema for Torstein Isaksen som så frem til en varm dusj og forfriskninger da det røynet på som verst.