Sola stekte til tross for at det var dårlig vær på nesten alle andre plasser i Nord-Troms. Grillmat var til å kjøpe, lassokastekonkurranse ble holdt og fotballkamper med høy intensitet og stor spenning ble spilt.
25 herre- og kvinnelag var påmeldt på turneringa i år.
I finalene møttes Reisajenten og Áidonat på damesiden, mens Reisa JR og Skuohtanjarga møttes på herresiden. Begge finalene endte opp med 1-1 og en avgjørende straffesparkkonkurranse.
Reisajenten og Skuohtanjarga stakk av med seierne
Det var Reisajenten som stakk av med seieren til slutt i dameklassen, mens Skuohtanjarga vant herreklassen.
Vinnerlagene fikk begge med seg en skjekk på 3000 kroner. Dette var tredje året på rad at Reisajenten vant turneringen og fikk også derfor ta med seg vandrepokalen hjem til Nordreisa.
Nå er Verddetureringa i gang!
Er ikke så viktig å vinne
I følge Jøran Kaino (16), Vebjørn Mathiassen (16) og Robin Hætta (17) er det beste med turneringa å være med kompiser og få nye venner. De spilte alle tre på G/B bygdelag og er med hvert år på turneringen.
-Vi vinner ikke, men det er fortsatt artig å være med på turneringen og bare spille fotball, sier Vebjørn Mathiassen.
Jøran Kaino mener det ikke er så viktig å vinne. Han synes det er gøy å bare kunne ordne et lag med kompiser og ha det gøy.
Verddeturneringen er ikke laget for å kun handle om å vinne. Den er laget for at folk kan møtes for å spille ball og ha det gøy sammen.
Selv om de fleste kun er med for gøy, blir kampene ofte hete og intense. Spenningen i kampene skaper ofte krangel og høyt trykk.
Skaper bra fellesskap
Hege Christine Kvålshagen (29), Christine Louise Eira (20) og Sara Birgitte Eira (26) spilte på Áidonat som fikk andre plass på turneringen.
-Verdde er jo en bra turnering der nordmenn og samer kan møtes for å spille fotball. Det skaper bra fellesskap, sier Sara Birgitte eira.
-Jeg synes det er bra at turneringa er for alle, både aktive folk og folk som ikke trener så mye ellers, sier Kvålshagen.
De har alle tre vært med på Verdde mange ganger før. De liker at det ikke er så seriøst og at det er så sosialt.
-Man møter folk på turneringen som man ellers ikke ser. For eksempel folk som er hjemme på sommerferie og ellers ikke er til å se, sier Christine Louise Eira.