For tiden befinner professor Gørill Nilsen ved institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi på Universitet i Tromsø seg på Arnøya.
– Ja, jeg gjør noen mindre utgravninger her på Arnøya sammen med to andre geologer, Jørn E. Henriksen og Johan E. Arntzen, samt DNA-forsker Bastiaan Star fra Universitetet i Oslo, sier Nilsen.
Blåhval eller nise
Det er såkalte hellegroper på Haugnes og Holtenes på Arnøya som er gjenstand for oppmerksomhet.
For 1000–2000 år siden ble gropene brukt til å utvikle varme slik at man klarte å utvinne olje av spekket fra sel og hval. Men foreløpig har det vært uvisst hvilke sel- og hvaltyper det er snakk om.
– Vi vet ikke om det er snakk om blåhval, niser eller om det er snakk om sel. Derfor leter vi nå etter DNA i hellegropene for å finne ut hvilke dyr de kokte olje på, sier Nilsen.
Hvordan folk levde
I så måte er de på rett sted. Ifølge Nilsen er det nemlig tett med hellegroper på Arnøya.
– Det er mange groper her ja. I Nord-Norge totalt har vi funnet rundt 700, men langt fra alle gropene er registrert. Så antallet er høyere. Hvis vi finner ut hva man har kokt olje på i disse hellegropene, så vil vi kunne si litt om hvordan folk levde på den tiden. Hvordan samfunnet så ut, hvor de var og fangstet og så videre, sier Nilsen.
Hun understreker at det ikke er sikkert at man finner noe svar.
– Det er et sjansespill. Det er første gang det blir gjort og vi vet ikke om vi lykkes, sier Nilsen.
Prøvene tar Bastiaan Star til Oslo for analyser.
– Svarene får vi nok ikke før på nyåret, sier Nilsen.
